Jeg sitter på toget nå, etter 2 dager på konferansen «Energismarte Bygg Konferansen 2020» på Lillestrøm. Konferansen arrangeres årlig av IEE (Interesseorganisasjonen for Energieffektive Bygg) som er et samarbeid mellom Nelfo og EFO (Elektroforeningen).

Å følge med på den raske teknologiske utviklingen er viktig for oss som forvalter bygg, slik at vi kan ta i bruk nye løsninger for mer optimal drift. Konferansen ga innsikt om flere nybygg prosjekter som tar i bruk digital teknologi for å skape fremtidens bygg, og spesielt vil jeg nevne Lysgården og Powerhouse som eksempler vi kan lære fra. I eksisterende bygningsmasse har vi også en rekke muligheter, og bransjen er forente om at det meste av effektiviseringsmålet på 10 TWh i den norske bygningssektoren innen 2030 skal skje i bygg som allerede er oppført. Flere leverandører, og deriblant Schneider Electric viste muligheter for datafangst fra alle byggets systemer, innsamling og koordinering av data i byggets digitale hub, og muligheter for analyse av data, som skal gi forvalter og drifter bedre beslutningsgrunnlag for mest mulig effektiv drift. At fokus på datasikkerhet også må tas på alvor, og at fagekspertise på dette området er avgjørende for ikke å trå feil, ble også diskutert.

Videre rettet konferansen blikket mot innsikt i noen relevante lover og retningslinjer som vi forholder oss til, og ny teknisk forskrift er nå ute på høring. Den vi forholder oss til per i dag finner vi hos dibk.

Flere av foredragsholderne fokuserte også på at planlegging av smarte og energieffektive bygg krever samhandling. Det er avgjørende at vi jobber sammen med leverandører, rådgivere og andre eksperter for å utvikle og ta i bruk de beste løsningen. Det er vesentlig at krav og forventninger er forankret og forstått i hele verdikjeden, og at relevante aktører involveres tidlig. I Oslo har flere ledende selskaper innen byggutvikling dannet nettverket Construction City for å forstå muligheter i markedet bedre sammen.

ENOVA var tilstede og oppdaterte oss på de sine ordninger for støtte for gjennomføring av energieffektiviseringstiltak i bygningssektoren, samt hvordan ENOVA støtter innovasjon i energibransjen – og der mulighetsrommet er stort både for private selskaper og kommunale aktører.

Første dagen ble avsluttet med et innlegg på siden av det tekniske og bygningsmessige, og ga flere av oss en vekker med tanke på den digitalt sosiale verden vi lever i. Har du god tid er denne videoen om «Sju sätt att äga världen» absolutt verdt å se.

Ta kontakt om du vil dele ideer eller samarbeide om bærekraftige og energieffektive bygg.

Hilsen Marianne Riddervold Kahrsm

maikah@fredrikstad.kommune.no

Alle som har kommet inn på hotellrommet etter en flytur til London eller New York uten å ha husket på å ta med eller å kjøpe reiseadapter for strømkontakten, har et forhold til standarder. Det er rett og slett fryktelig irriterende at ikke alle land i verden kan bruke samme utforming på plugg og kontakt.

Heldigvis har vi blitt enig standarder for mer avanserte ting. Uten html-standarden hadde vi måttet bytte nettleser avhengig av formateringsspråk. Uten standarder som 4G, WiFI, GSM og Bluetooth, hadde vi ikke enkelt kunnet bytte telefon fra iPhone til Samsung, eller teleleverandør fra Telenor til Telia.

Mange husker kanskje at det ikke alltid har vært slik. I starten på mobileventyret var det flere konkurrerende systemer, og Norge spilte en sentral rolle i at GSM ble den globale standarden som vant.

På teknologisiden blir smartby stadig viktigere: Tingenes Internett er navnet på den nye bølgen som skal hjelpe oss med å gjøre livet enklere, bedre, tryggere, og mer bærekraftig. Antall ting som skal kommunisere med antall ting er ekstremt stort  i forhold til antall mennesker som kommuniserer med mennesker. I hovedsak handler det om sensorer som kommuniserer med maskiner, eller maskiner som kommuniserer med maskiner. Og aller flest ting finnes i byer. Bare i Fredrikstad kommunes infrastruktur for vann og avløp har vi rundt 3000 sensorer i dag.

Det sier seg selv at det blir kaos om hele verdens byer, myndigheter og leverandører ikke blir enig om standarder relativt fort. For tiden regner eksperter på standardisering med at det finnes omlag 12.000 standarder som enten handler om smartby direkte eller indirekte. 12.000 standarder er litt mye å holde styr på, og det kan fort bli i overkant detaljert. Grovt regnet må du lese et standarddokument fire dager i uken gjennom et helt arbeidsliv for å komme igjennom. Derfor har flere sentrale aktører, blant dem EU-kommisjonen, Eurocities (tilsvarer Kommunenes Sentralforbund i Europa, der også flere norske byer er med), OASC (verdens største smartbynettverk for byer, der Fredrikstad og åtte andre norske kommuner er med), tatt et initiativ til at Europa skal føre an i standardiseringsarbeidet, og bidra til at vi i hvert fall blir enige om noen minstestandarder vi kan starte med å implementere.

I stedet for å vente på at verdens standardiseringsorganisasjoner sorterer 12.000 standarder, går nå myndigheter og byer sammen og ser på hva vi har som er minste felles multiplum for å få den smarte byen til å fungere: Hvilke standarder er gode nok, og nok brukt i dag? Kan vi bli enige om å starte der? Kanskje det kan bidra til at vi fortere får til å gjøre byene smarte, og at bedrifter verden over lage innovative løsninger som kan fungere i flere byer?

Det synes Fredrikstad kommune er en god idé, og derfor var Ordfører Jon-Ivar Nygård den første i Norge, og en av de første i Europa til å signere et opprop om at byer og myndigheter i Europa skal gå sammen om å styrke bærekraftig digital transformasjon i byer og lokalsamfunn

For nerdene blant våre lesere anbefaler vi sidene 7 og 8 i selve deklarasjonen, der flere av standardene Europa nå går for, navngis.

Dette er en en oppfølger til bloggposten Fredrikstad, Europa og smartby om Join, Boost, Sustain-oppropet.

Gard Jenssen 

Programleder Smart Fredrikstad

Kontakt meg gjerne: gard@fredikstad.kommune.no

Hjemmesykepleien

Da er første utlysning i Fredrikstad Smart- og næringsfond ute – med søknadsfrist 29. februar 2020! Vi søker smarte hoder som vil hjelpe oss å løse en konkret problemstilling: 

Hvordan redusere tids- og bilbruken i hjemmetjenesten i Fredrikstad kommune radikalt?

Vi lyser ut inntil 200.000 til forprosjekt. Her tenker vi oss at såvel Petter Smart som Det Store Selskapet kan ha løsninger vi ikke har kommet på selv. 

Merk: Søknader kan kun leveres gjennom portalen https://www.regionalforvaltning.no (søk på “Fredrikstad”). Utlysningens tekst finner du under:

=============================================

Fredrikstad Smart- og næringsfond våren 2020

Formannskapet i Fredrikstad kommune vedtok 30.01.2020 å utlyse Smart- og næringsfondet med søknadsfrist 29.02.2020.

Denne gangen er utlysningen rettet mot to satsingsområder; (1) Satsing på det grønne skiftet og Smart Fredrikstad, (2) Bruk av fondet for å redusere transport i hjemmetjenesten.

Generelt sett gir det plusspoeng i behandlingen hvis følgende punkter er inkludert i søknaden: 

  1. Prosjektets bidrag til å oppfylle målene i kommunens nærings- og smartstrategier (nye arbeidsplasser, mindre klimautslipp, mer effektiv drift, bedre livskvalitet)
  2. Formell og aktiv inkludering av parter fra det offentlige, næringslivet, akademia og/eller samfunnsliv
  3. Bruk av eksisterende kommunal eller privat infrastruktur, herunder åpne data og IoT
  4. Det forelegges en troverdig gevinstberegning i prosjektsøknaden

Satsing på det grønne skiftet og Smart Fredrikstad

Kommuneplanens samfunnsdel, Fredrikstad kommune næringsplan, strategiplanen for Smart Fredrikstad og Handlingsplan for Fredrikstad kommune 2020-2023 inneholder sterke strategiske føringer.

Essensen av målsettingene for Smart Fredrikstad er å bidra til 1) å forbedre innbyggernes livskvalitet, 2) å løse klimautfordringene, og 3) produktivitet i Fredrikstad-samfunnet, herunder mer effektiv drift av kommunen, samt bidra til å skape flere arbeidsplasser. Smart Fredrikstad handler mye om innovativ bruk av digital teknologi, åpne data og bruk av digitale sensorer i et trådløst nettverk, samt bruk av innovative metoder.

Smart- og næringsfondet i 2020 skal prioritere tiltak som adresserer:

  1. Utvikling av nye arbeidsplasser
  2. Innovativ bruk av digital teknologi
  3. Bruk og generering av åpne data
  4. Bruk av sensorer i den allerede etablerte trådløse infrastrukturen

Bruk av SMART- og næringsfondet for å redusere transport i hjemmetjenesten

Hjemmetjenesten i Fredrikstad kommune bruker cirka 100 årsverk til transport mellom brukerne. Er det mulig å redusere denne tidsbruken radikalt? Omverdenen utfordres her til å etablere forprosjekter for å komme med løsninger på denne utfordringen. Man kan se for seg opptil fem konkurrerende forprosjekter. En forutsetning for å kunne få støtte til et slikt forprosjekt er at kommunen blir involvert i prosessen. Inntil 1 million kroner er satt av til dette formålet, men samtidig begrenset til 200 000 kroner per forprosjekt.

Har du spørsmål, så ikke nøl med å kontakte:

Helge Hasvold (helhas@fredrikstad.kommune.no) 

eller 

Gard Jenssen (garjen@fredrikstad.kommune.no)

VIKTIG INFO:

Søknaden vil bli behandlet som et offentlig dokument. Det vil derfor være mulig at andre enn kommunen ber om innsikt i søknaden. Forretningshemmeligheter eller annen informasjon som ønskes unntatt offentlighet må derfor ikke beskrives i søknaden.

Hei! Nå har Fredrikstad kommune fått en ny energismart medarbeider. Jeg heter Marianne Riddervold Kahrs og jeg har nettopp startet i Fredrikstad kommune. Jeg har et stort engasjement for bærekraftige løsninger og har min bakgrunn som energi- og smart-by-rådgiver. Jeg har jobbet 11 år som energirådgiver hos COWI, og de siste årene har jeg jobbet i Smart Innovation Norway i Halden, hvor jeg har jobbet i prosjekter i flere kommuner der fokus i prosjektene har vært å ta i bruk ny teknologi, jobbe med bærekraft og skape godt samarbeid mellom næringsliv, forskning og kommune. De siste årene har lært meg mye nytt, og nå ivrer jeg etter å bruke min bakgrunn og kompetanse til å få enda flere spennende, klimavennlige og smarte prosjekter realisert i Fredrikstad.

Jeg skal holde til i Byggteknisk stab, i Etat for bygg og eiendom, og her har jeg kollegaer med godt driv og store fremtidsvisjoner. Den kunnskapen jeg har fått om organisasjonen sier meg at vi skal jobbe med stabil drift, samtidig som vi skal ta grep for å skape et moderne og bærekraftig Fredrikstadsamfunn fremover. Dette blir spennende!

Allerede på min tredje dag i ny jobb dro jeg sammen med mange nye kollegaer til konferansen Smart Kommune, som ble arrangert på Fornebu hos Telenor. Vi fikk høre om digital tvilling i Ålesund som gir mulighet for analyser og beslutninger, holdningsskapende mobilitetsarbeid og luftsensorer i Bodø, beredskapsarbeid og risikovurderinger i Stryn, flomsikringsarbeid i Nord-Gudbrandsdalen, og smart barnehageopptak i Nordreisa. Felles for prosjektene er at de tar i bruk ny teknologi for å løse utfordringer på en bedre og mer effektiv måte. Prosjektene er samarbeidsprosjekter mellom kommune, privat næringsliv og akademia som skal bidra til å løse de komplekse utfordringene kommunene står overfor.  Den teknologiske utviklingen knyttet til IoT, Kunstig Intelligens og 5G nett, som vi også ble introdusert for, vil gi Fredrikstad kommune spennende muligheter fremover i alle etater kommenterte flere av mine kollegaer – som også viste sin begeistring for seminaret. Nå skal vi bruke ny kunnskap og nye kontakter i vårt videre fremtidsrettede arbeid.  

Jeg gleder meg til å ta fatt på nye arbeidsdager.

Hilsen Marianne Riddervold Kahrs

maikah@fredrikstad.kommune.no
Ta kontakt om du vil dele ideer eller samarbeide om bærekraftige og energieffektive bygg.

Join Boost Sustain - upscaling declaration

I forrige uke ble oppropet “Join, Boost, Sustain” lansert. Fredrikstad kommune, med ordfører Jon-Ivar Nygårds signatur var Norges første kommune til å støtte erklæringen. Oppropet ble lansert under Cities Forum i Porto. Et femtitalls ordførere fra hele Europa, samt bl.a. ledere fra EU-kommisjonen, EUs regionskomité, Eurocities (EUs svar på KS, der også tre norske byer er med), og OASC (der 7 norske byer er med) var med å støtte oppropet.

La oss se litt nærmere på oppropet og hva dette har med Fredrikstad og smartby å gjøre.

Join, Boost, Sustain-oppropets undertittel er “Declaration on joining forces to boost sustainable digital transformation in cities and communities in the EU”. Her handler det altså om den digitale transformasjonen og byer og lokalsamfunn. 

I dag dominerer store amerikanske, kinesiske, koreanske og japanske selskaper det digitale landskapet. Med denne dominansen kommer et kulturelt press. Både Kina og USA har for eksempel andre føringer for kulturelle forskjeller – som sikkerhet, personvern og individuelle rettigheter – enn vi har i Europa. Samtidig er Europa avhengig av å være en global aktør. Europa har noen industrielle lokomotiver (f.eks.bil- og flyeksport), men stort sett alt vi benytter digitalt (både software og hardware) er ikke-europeisk.

Et viktig verktøy i den digitale transformasjonen er innkjøp av IKT-utstyr og programvare. Byer og lokalsamfunn i Norge, som i Europa, står ofte alene når det gjelder digitalisering. De må ofte forholde seg til store leverandører og har ikke det samme apparatet for å vurdere juridiske, økonomiske og kulturelle konsekvenser av store innkjøp, som f.eks. staten eller internasjonale organer har. Derfor er det viktig at de samarbeider.

Join, Boost, Sustain-oppropet må sees i lys av dette: Hvordan kan byer samarbeide mest mulig effektivt for å sørge for at den digitale transformasjonen som skal skje i kommunene, skjer på deres premisser? Det har etterhvert blitt mange initiativer som har dette som mål, og det blir ikke siste gangen, så hva er spesielt med dette oppropet? Først og fremst at det handler om et initiativ til samarbeid mellom byer og lokalsamfunn på den ene siden, og EU og andre internasjonale organisasjoner på den andre. Dernest at kjernen i oppropet spesifiserer en rekke måter å jobbe på, og standarder som forankres politisk.

Vi sakser fra oppropet:

THE SIGNATORIES AGREE ON THE FOLLOWING PRINCIPLES:

  • a citizen-centric approach;
  • a city-led approach at EU level;
  • the city as a citizen-driven and open innovation ecosystem;
  • ethical and socially responsible access, use, sharing and management of data;
  • technologies as key enablers;
  • interoperable digital platforms based on open standards and technical specifications, Application Programming Interfaces (APIs) and shared data models.

A citizen-centric approach: Å sette innbyggerne i sentrum er en trend vi kjenner oss igjen i i kommune-Norge. Kommune 4.0-modellen er på full fart til å bli implementert, også i Fredrikstad kommune. 

A city-led approach at EU level: Byene må lede sin egen samfunnsmessige og teknologiske utvikling, men for å gjøre det effektivt, er det viktig å gjøre det i fellesskap. Og for å gjøre det i fellesskap, er første steg å erklære at de vil samarbeide.

The city as a citizen-driven and open innovation ecosystem: Å få til innbyggerne og lokalt næringsliv til å samarbeide om å utforme byens tjenester er et ideal vi tilstreber, men som krever mye prøving og feiling å få til. 

Ethical and socially responsible access, use, sharing and management of data: Her har vi allerede et solid lovverk å forholde oss til, men jo mer interaksjon det bli mellom mennesker og sensorer i byen, jo oftere dukker spørsmålet opp: Hvem skal eie data om meg, og hvordan skal slike data håndteres?

Technologies as key enablers: Ingen som bruker en mobiltelefon i dag er i tvil om hvor mye teknologi påvirker dagliglivet vårt. Når byen skal bli smart(ere) blir det stadig nye teknologier som påvirker livet vårt. I dag er det mobiltelefon, trafikklys og bankterminaler. I morgen er det kanskje smarthus-teknologi, og biler som gjør avtaler seg imellom og forenkler livet vårt ytterligere?

Interoperable digital platforms based on open standards and technical specifications, application Programming Interfaces (APIs) and shared data models: Sist, men definitivt ikke minst – oppropet fastsetter at Europas byer nå skal bli enige om en del standarder. Dette har vi skrevet om før, og i forbindelse med dette oppropet skal vi komme nærmere tilbake til nettopp smartbystandarder i en bloggpost senere i uka.

Lurer du på noe? Snakk gjerne med meg 🙂

Gard Jenssen 

Programleder Smart Fredrikstad

gard@fredrikstad.kommune.no

Neste uke går det årets viktigste smartbyhappening av stabelen i Barcelona: Smart City Expo World Congress. Kongressen er verdens klart største og byr på et mylder av foredrag, workshops, nettverkseventer, m.m. – og dessuten en gigantisk utstilling der byer, organisasjon og, land, regioner og leverandører fra hele verden viser hva de holder på med. 

Som representant for Fredrikstad kommune er jeg der med mange formål, bl.a: 

  • Å finne mulige prosjekter og prosjektpartnere til internasjonale forsknings- og innovasjonsprosjekter.
  • Samle data til Smart Fredrikstad-nettverket (PhD-prosjektet vårt), ved at jeg leder en av diskusjonene på den årlige nordiske rundebordskonferansen.
  • Enkeltmøter med mulige leverandører av smarte løsninger
  • Nettverking med andre byer og organisasjoner som arbeider med smartby
  • Faglig oppdatering

Vi nominerte den nye elektriske fergen i byen (Go’vakker Elen) som forslag til “mobility award” i priskonkurransen som kongressen arrangerer.

Om noen som leser dette har lyst og mulighet til å reise nedover på sparket har vi gjennom vårt medlemskap i Open and Agile Smart Cities fått tilgang til gratisbilletter. Ta kontakt om du vil vite mer.

Ta også gjerne kontakt dersom du vil jeg skal finne noe eller noen for deg mens jeg er der, enten du jobber i kommunen, i en bedrift, i en organisasjon eller i utdanningssektoren.

Gard / gard@fredrikstad.kommune.no

Hei igjen, og takk for sist 🙂

Den siste måneden har vi hatt to innspillsworkshops i regi av Smart Fredrikstad-programmet der vi har spurt deltakere fra både samfunnsliv, næringsliv, akademia og det offentlige om hva de tenker om følgende:

  1. Fredrikstads profil: Hva tenker dere er Fredrikstads muligheter og utfordringer som smartby?
  2. Deltakere: Er det noen som burde vært her, men som ikke er her i dag?
  3. Modell: Ta utganspunkt i modellen som ble presentert for Smart Fredrikstad (en kvadruppel helix-nettverkmodell), har du noen innspill/endringer/kommentarer til denne?

Vi setter stor pris på alle som har tatt av sin tid for å bidra. Vi har fått inn mange verdifulle innspill som vi vil legge til grunn når vi foreslår aktiviteter for Smart Fredrikstad-nettverket fremover.

Hvis vi ser på hvilke styrker Fredrikstad har som by, som vi kan bygge videre på, nevnte deltakerne en tydelig identitet ved det å være fra Fredrikstad og stolthet over byen. Videre ble  de pågående endringene næringsliv og bysentrum nevnt, og at dette er en mulighet til å introdusere en «smart» tankegang og arbeidsmetode mellom næringsliv og kommunen, som i sin tur kan resultere i økt inkludering av samfunnsliv og akademia. Elva ble også nevnt som en styrke i forhold til aktivitet og nyvinning. Mange innspill fremholdt at Fredrikstad har kommet langt innenfor sirkulærøkonomi og har etablerte kunnskapsklynger som kan utnyttes.

En gruppe trakk fram det lokale byråkratiet som en hindring, og ønsket desentralisering av beslutninger der det er mulig og naturlig. Representanter fra næringslivet understreket viktigheten av at alle må «snakke samme språk», og at en utfordring ofte er ulike forventninger og mål mellom partene.

Et innspill fra workshoppene som gikk igjen gjaldt forventningene til kommunen og deres interne prosesser. Noen trakk fram at kommunen til tider er for silobasert. Det ble stilt spørsmål om samarbeid både internt i kommunen og eksternt med andre aktører. Dette gjør det vanskeligere å hente ut de gevinstene som kanskje hadde vært mulig. Det er forståelse for at kommunen ikke har god økonomi, og derfor må prioritere. Samtidig er det noen forventninger til at kommunen i større grad skal gjennomføre initiativer og samarbeide med eksterne aktører. Spørsmålet da er hvordan den enkelte kan bidra til økt samarbeid? En del av «smart»-tankegangen er å arbeide annerledes sammen, og dette er ikke alltid så enkelt. En idé som ble luftet er å starte i det små med noen få prosjekter og gjennom disse lære hvordan vi skal samskape på andre områder.

Mot slutten av workshoppene sendte vi rundt et spørreskjema der vi kartla hvem som kunne tenke seg å bidra til Smart Fredrikstad-nettverket videre, og innenfor hvilke områder folk kan være interessert i å bidra. Her var det overraskende positive svar – henholdsvis 78% og 84% oppga at de helt sikkert eller kanskje vil være med videre (det var 23 deltagere på første workshop, og 24 deltagere på andre workshop). Mitt inntrykk av byen Fredrikstad så langt er at den har mange engasjerte og flinke folk som gjerne vil bidra, men at det foreløpig ikke er noen åpenbare samarbeidsplattformer som inkluderer både næringsliv, samfunnsliv, akademia og det offentlige. Det vil derfor være Smart Fredrikstad-nettverket hovedoppgave å skape dette – men vi vet ikke helt hvordan. Det er mange eksempler på lignende forsøk både i Norge, Danmark og i resten av verden, hvor resultatene er varierende. Erfaringene så langt viser at det er viktig at følgende faktorer er på plass:

  • En felles utfordring: Hvis man finner noe som engasjerer alle involverte øker sjansen for suksess
  • Lokale myndigheter må støtte initiativet
  • Samarbeidsformen må tilpasses byens styrker og svakheter
  • Kommunikasjon er viktig for å sikre motivasjon og støtte fra omgivelsene
  • Man må være forberedt på at endringer er regelen, og ikke unntaket
  • Målkonflikter vil forekomme, og man må være forberedt på dette

Dette virker kanskje som selvfølgeligheter, men det viser seg at vi gang på gang unngår å følge disse «levereglene» når det gjelder «åpen innovasjon», som er en prosess hvor flere aktører er involverte for å sammen skape resultater. Den gode nyheten når man leser resultater fra tidligere samarbeid basert på kvadruppel helix, er at det har ført til økt kunnskapsoverføring og innovasjon – så det nytter. Hovedutfordringen med å få dette til å fungere er som oftest å endre folks vaner og arbeidsprosesser. Hvordan vi skal gjøre dette i Fredrikstad er fremdeles noe vi tenker på. Kanskje er det mulig å «styre» hvordan vi jobber sammen ved å stille krav til samarbeid basert på kvadruppel helix- modellen ved f.eks. å utlyse midler? Vi kommer i tiden fremover til å teste ulike tiltak for å oppnå økt innovasjon som et resultat av Smart Fredrikstad-arbeide, og vi håper at dere holder ut med oss i prosessen og blir med når det gir mening for den enkelte.

Til sist vil jeg gjerne invitere folk til å kommentere og komme med innspill/innsigelser på det jeg har skrevet. Dette er kun mine tanker rundt innspillsrundene, og det kan jo være at du har noen andre tanker eller oppfatninger av hvordan det henger sammen – så del gjerne med oss 🙂

Vi tales ved,

Therese (tfigen@dtu.dk)

Therese Figenschou fra Danmarks Tekniske Univseristet forsker på smartbynettverk

Hei 🙂

Mitt navn er Therese Figenschou og jeg skal i en periode på tre år skrive en PhD sammen med Fredrikstad kommune om hvordan vi sammen kan skape en smart by. Jeg studerer ved Danmarks Teknologiske Universitet (DTU) ved en avdeling som heter DTU Entrepreneurship, hvor formålet er å øke innovasjonsgraden og start-ups i det danske samfunn. Danmark har jobbet med smarte byer i mange år nå, og vi håper derfor på at Norge kan bruke noe av deres erfaring i sitt smartby-arbeid. En del av min PhD vil være å bringe kunnskap fra Danmark til Fredrikstad i forhold til hva som gjøres i danske byer, og det gleder jeg meg til!

Min interesse for smartby kommer fra tiden hvor jeg arbeidet i Microsoft og oppdaget at mange byer kjøper inn teknologi til flere millioner kroner, erklærer byen for «smart», og fortsetter å arbeide som de alltid har gjort. Jeg tror derimot at hvis en by skal lykkes i sin streben mot å bli smart, er man nødt til å arbeide sammen på en annen måte enn tidligere. De fleste smartby-prosjekter krever at man arbeider på tvers av faggrupper, og inkluderer flere mennesker i alle stadier fra ide til virkelighet, i større grad enn det byene tradisjonelt har gjort. Dette innebærer at byer og kommuner blir nødt til å arbeide annerledes sammen. Jeg skal derfor forske på hvordan vi skal arbeide sammen fremover for å skape en smartere by. I den forbindelse kommer jeg til å være en sentral del av kommunens planlegging og satsning på smartby. Sammen med medlemmer av Smart Fredrikstad-nettverket ønsker vi å få til en modell som fungerer godt for Fredrikstad, og som gir resultater. Det er for tiden mange ulike forslag og løsninger til hvordan byer kan bli smartere, men det gjelder å finne noe som passer for byen Fredrikstad.

Siden jeg kommer til å være tett på Fredrikstad kommune i utviklingen av Smart Fredrikstad var det naturlig å velge aksjonsforskning som metodikk for mitt forskningsprosjekt. Aksjonsforskning innebærer at forskeren er en del av det som foregår, samt kommer med forslag til endringer, og er med på å implementere disse. Aksjonsforskning har et godt fotfeste i Norge med lange tradisjoner og mange dyktige forskere på området. Jeg har derfor vært så heldig å få lov til å samarbeide med Gunnar Andersson ved Høgskolen i Østfold, og han kommer til å fungere som en bi-veileder innenfor metode. Det viser seg at aksjonsforskning også er en mye brukt metode i Østfold, så det er tilsynelatende en «god match» J

Så langt har vi arrangert en innspillsworkshop med et utvalg representanter fra ulike samfunnsgrupper, og er i gang med å arrangere den andre. Deltagerne kommer med mye nyttig informasjon og tilbakemeldinger som vi kommer til å bruke for å lage en modell som passer byen best mulig. Jeg gleder meg veldig til prosessen videre, og basert på engasjementet og kompetansen til de jeg har møtt på så langt er jeg ikke i tvil om at vi sammen kan skape Smart Fredrikstad.

Forskningen

I de senere år har det blitt tydelig at kommunens rolle er i endring. Dette viser seg tydelig i smartbyarbeidet: Befolkningen krever mer innsikt i kommunens prosesser og ønsker å delta, behovene endrer seg i samsvar med demografiske endringer, private og offentlige partnerskap blir mer og mer vanlig. Folk forventer at kommunen henger med både innenfor teknologi, behov og utfordringer – og de har ikke tid til å vente.  Resultatet er at flere og flere byer, og firmaer, åpner opp for større deltakelse fra folk og institusjoner utenfra. Målet med dette er å få tilgang til kunnskap og ressurser som man ikke allerede har. Alle kan ikke ansette alle de beste folkene, og man må derfor dele på ressursene. Dette refereres i litteraturen til som «open innovation» og har vært en viktig trend i mange år nå.

Min forskning vil derfor fokusere på hvordan det offentlige, her representert gjennom Fredrikstad kommune og deres smartby-satsning, best kan lede en åpen innovasjonsprosess. I den forbindelse blir det viktig å finne ut av hva som menes med «best», og hvilke parametere som skal brukes for å måle effekten av ledelse. Konteksten for forskningen vil være smartby og kvadruppel helix, og hvordan vi sammen kan skape innovasjon.

Innenfor denne konteksten skal jeg især se på faktorer som:

  • Målavstemming mellom de ulike gruppene
  • Utvikling av relasjoner over tid og balansen mellom disse
  • Ulike motivasjonsgrunnlag for å delta i de ulike gruppene
  • Etablerte strukturer og prosesser i kommunen, og hvordan disse påvirker de andre gruppene i nettverket.

Noe av bakgrunnen for forskningen er et stort studie finansiert av EU, fordelt på 16 byer i 10 ulike Europeiske land hvor formålet var å vurdere effekten av kvadruppel helix modellen i ulike kontekster. Det er særlig ett funn derfra som har fått stor betydning, og det er at man svært sjeldent kan kopiere noe som fungerer i en by inn i en annen by – man må tilpasse lokalt, hver by er forskjellig. Det vil derfor være interessant å se på hva som kan fungere best i Fredrikstad. Studien antyder også at i nesten alle tilfeller fungerer det ikke helt å involvere innbyggerne, det ender som oftest med at det er det offentlige, private og akademia som samarbeider.

Videre er det et casestudie fra Uppsala i Sverige som jeg finner interessant, hvor de brukte en kvadruppel helix-fremgangsmåte i et broprosjekt. Forskerne bak casestudiet brukte et prosessperspektiv for å forstå de mange utfordringene som oppsto under byggeprosjektet mellom de ulike gruppene. Det viste seg at aktørene hadde svært forskjellige oppfatning av hvordan og hvorfor prosjektet skulle gjennomføres. Studiet argumenterer derfor for at en balanse mellom innovasjon, kunnskap og demokrati er avgjørende for at en kvadruppel helix-tilnærming skal fungere. Dette vil blant annet være kunnskap som vi i Smart Fredrikstad vil forsøke å ta med oss videre i utviklingen av nettverket.

Nå er det sånn at forskning er en prosess, så selv om jeg har en idé om hva jeg skal forske på for øyeblikket, er det stor sannsynlighet for at dette kommer til å endre seg etter hvert som jeg får mer innsikt i hva som egentlig foregår, og hva de grunnleggende utfordringene er.

Når det gjelder oppsett av doktorgraden foregår denne som nevnt over tre år, og skal resultere i 3-4 publiserte artikler. Hvis du er interessert i å vite mer om forskningen må du gjerne kontakte meg på tfigen@dtu.dk så kan vi ta en prat.

Som de sier i Danmark; vi tales ved 😉

Forslag til konsept for Smart Fredrikstad-nettverket, Gard Jenssen, 4. september 2019.

I Strategi for Smart Fredrikstad, vedtatt i bystyret 15. mars 2018, heter det: Aktører innen akademia,  næringsliv, innbyggere og andre kommuner skal inviteres til tett samarbeid i utviklingen av Smart Fredrikstad

Om samarbeidsform og arbeidsprosess sies det videre For å oppnå samarbeid mellom ulike samfunnsaktører må det etableres møteplasser som oppleves ekte og imøtekommende. Møteplassene kan være fysiske så vel som virtuelle, og møteplassene må fasiliteres og tilrettelegges slik at det blir gode miljøer for idéfangst og bærekraftig innovasjon.

Strategien antyder at det skal opprettes en form kvadruppel helix-organisasjon (altså en organisasjon som inkluderer medlemmer fra det offentlige, næringslivet, akademia og sivilsamfunn), og at medlemmene skal betale en avgift (som igjen er en forutsetning for å kunne søke ytterligere midler fra andre offentlige instanser).

Behovet for nettverk

Fredrikstad kommunes definisjon av smartby er som følger: 

En smart by bruker digital teknologi og innovative metoder for å gjøre livet bedre for innbyggerne og driften av byen mer produktiv og bærekraftig

Smartby er et meta-fagområde som krysser grenser for kompetanse, bransjer, samfunnsområder og geografi. I utgangspunktet er derfor smartby en tilnærming til all virksomhet i en kommune, fra parkdrift og lokaldemokrati, til skole, vei, vann og avløp.

Med et slikt nedslagsfelt, blir det vanskelig å koordinere samarbeid på andre måter enn med nettverk. Derfor arbeider Fredrikstad kommune i smartbynettverk internasjonal, nasjonalt og regionalt. Til en viss grad kan vi si at et Smart Fredrikstad-nettverk allerede er startet, i form av de interessenter som har meldt seg, og de arenaer som har vært skapt i 2017 og 2018, med ideathon og IoT-konferansen, som totalt samlet rundt 200+ aktører som typisk også vil være aktuelle medlemmer i et mer formalisert nettverk.

Smart Fredrikstad-nettverket vil ha to hovedformål:

  1. En kommunikasjonskanal fra kommune til medlemmer, og fra medlem til medlem. For dette formålet vil det være naturlig å samle medlemmene i et CRM-system og dessuten tilby en en åpen, nettbasert katalog.
  2. En arena for faglig kontakt og samhandling. Digitale arenaer for slik samhandling er allerede etablert, med et dedikert nettsted og en Facebook-side. Fysiske arenaer vil være samlinger av forskjellige slag. Noen idéer:
    • Konferanser der Smart Fredrikstad er co-arrangør (f.eks. med Næringsforeningen, Høgskolen, e.l.
    • Egenarrangerte frokostmøter
    • Spesialarrangementer som fokuserer på delområder, som Smart Mobilitet, Smart Skole, e.l.)
    • Faglig/sosial arrangementer (“Smartbypilsen”)

Om medlemskap:

  • Både virksomheter og enkeltpersoner kan bli medlem.
  • Innmelding og utmelding skjer via skjema eller e-post 
  • Det medfølger ingen forpliktelser med å være medlem.
  • Medlemmer må ha postadresse i Fredrikstad
  • Virksomheter/personer som ikke har postadresse i Fredrikstad får tilbud om å være med i “Fanklubb” (dvs. de får tilsendt samme info som medlemmene)

Invitasjon til workshop

19. september kl. 13-15 og 17. oktober kl. 13-15 avholder vi en workshops for å få innspill på konseptet for Smart Fredrikstad-nettverket som beskrevet over. Dekker det et behov? Finnes det bedre måter å gjøre det på? Vil det skape engasjement? Hvilke temaer bør nettverket fokusere på? Det er begrenset antall plasser. Vil du være med, send en e-post til gard@fredrikstad.kommune.no

Ikke kom med Morgendagens løsninger og gårsdagens forretningsmodell – la oss se på bærekraftige forretningsmodeller sammen.

– Frank Baklid, Drammen kommune

Slik lød oppfordringen fra Drammen kommune på Leverandørkonferansen arrangert av Innovasjon Norge, Smartbyene, Drammen kommune, Glitre Energi, Conexus og Viken Fiber  20. mars i Drammen. Formålet med konferansen var å skape dialog mellom private og offentlige aktører om hvordan man kan dele og nyttiggjøre seg data.

Smartbysjef Gard Jenssen og forsker Therese Figenschou deltok på konferansen i Drammen med mål om å bygge nettverk og få noen gode ideer til hvordan vi kan gjøre Fredrikstad smartere. Dagen besto av leverandørpresentasjoner og eksempler fra kommuner som har hatt suksess med å endre måten de arbeider på. Et tema som går igjen for alle kommuner som har lykkes er nedbryting av siloer og økt inkludering av ulike aktører. Ordet «sammen» har blitt et nøkkelord i forbindelse med smarte byer. Der vi tidligere har hatt et sterkt fokus på å skille fagområder for best å utføre kommunens oppgaver, er det nå et større behov for å arbeide på tvers av fag og avdelinger for å kunne levere gode og bærekraftige tjenester i fremtiden. Programmet «innovative anskaffelser» er en anerkjennelse av at det er behov for en endring av offentlige innkjøpsprosesser. Det er et forsøk på å involvere mer ekspertise og kunnskap i prosessen, og med dette en større gevinst for alle parter. Programmet startet i 2010, og hvor det den gang kun var noen få deltagere på dialogkonferanser, var vi i Drammen i mars 2019 over 170 deltagere fra offentlig og privat sektor. Denne gangen var temaet «hvordan dele og nyttiggjøre seg av data» som er et meget relevant tema for alle Norges kommuner i øyeblikket. Vi står ved et skille hvor det finnes mange smarte løsninger som vi ønsker å ta i bruk, men som ikke lar seg nyttiggjøre fullt ut før vi har funnet ut hvordan vi skal behandle og bruke data.

Deling og nyttigjøring av data er et typisk eksempel på en kompleks problemstilling som en kommunes innkjøpsavdeling ikke har forutsetning for å kunne finne ut av på egenhånd. Innkjøp av løsninger og tjenester for databehandling er et område som krever innsikt og kunnskap fra mange faggrupper og avdelinger i en kommune, da det i høy grad berører alle. Hvordan skal en kommune navigere blant alle leverandører og muligheter som finnes på markedet for å få mest ut av investeringene? Svaret er «innovative anskaffelser» i følge NHO, KS, DIFI, Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Innovative versus tradisjonelle anskaffelser

Den største forskjellen på en tradisjonell og innovativ anskaffelse ligger i forberedelsene rundt kartlegging og analyse av behov i forkant av anskaffelsen. I stedet for å lage en tegning av huset og spørre en entreprenør om å bygge det, vil en innovativ konferanse starte med utgangspunkt i definerte behov: Vi trenger et trygt og god sted å tilbringe livet i. Tradisjonelt har innkjøpsavdelingen skrevet et konkurransegrunnlag uten nødvendigvis inngående kunnskap til behovet eller mulighetene. Risikoen ved denne fremgangsmåten er at kommunen kjøper inn en løsning eller tjeneste som ikke dekker det aktuelle behovet. Offentlige anskaffelser i Norge har en årlig verdi av 500 milliarder kroner, hvilket innebærer at hvordan denne prosessen foregår og hva utfallet blir, er et viktig samfunnsanliggende. Det er derfor et ønske om å inkludere leverandører tidlig i prosessen for å oppnå en god oversikt og forståelse for hva som er mulig, og hva som allerede finnes på markedet. En annen stor forskjell fra tradisjonelle anskaffelser er at vi ønsker å flytte fokus fra en detaljert bestilling til en funksjonbeskrivelse. Bakgrunnen for et økt fokus på funksjon fremfor konkret løsning, er en erkjennelse av at det antagelig finnes flere løsninger på et behov. Hvis vi fokuserer på en konkret løsning fra start er risikoen at man begrenser mulighetsrommet og eksluderer noen løsninger og leverandører. Denne fremgangsmåten stiller større krav både til innkjøpere og leverandører. På innkjøpssiden må man være villig til å allokere flere ressurser i form av kompetanse og tid, siden innovative anskaffelser er en metode som krever mer tid i forkant av utlysningen sammenlignet med tradisjonelle anskaffelser. Som leverandør stiller det større krav til å dele informasjon og samarbeide med potensielle konkurrenter for å sammen komme frem til de beste løsningene og forretningsmodellene. Glitre Energi var på Leverandørkonferansen og fortalte hvordan de har sluttet å «løsnings-spekke», og i stedet først ser på et behov som f.eks transport også la leverandørene få lov til å komme med spekken. De beskrev dette som noe skummelt da det er vanskelig å beregne eksakte kostnader og tid, men til gjengjeld har de oppnådd større suksess med denne metoden sammenlignet med tradisjonelle innkjøpsprosesser.

Innovative anskaffelser og smart by

Innovative anskaffelser er i høy grad relevant når det gjelder innkjøp av teknologi. Det finnes i dag et høyt antall teknologiske løsninger som kan være både smarte og relevante. Det er derimot en del eksempler på innkjøp av teknologi hvor man er begeistret for løsningen og ønsker å implementere denne siden det er «smart», men ikke nødvendigvis fordi det løser et behov. Torgeir Waterhouse understreket viktigheten av å skille mellom «en løsning som trenger et problem» og «et problem som trenger en løsning». Det kan føre til sløsing med ressurser hvis en by fokuserer på løsningen fremfor behovet, og det er derfor igjen viktig at vi arbeider sammen. Martin Vik fra Halden kommune presenterte hvordan de i Halden har vært nødt til å bryte ned siloer og i større grad arbeide sammen for å unngå at kommunen gikk konkurs. En viktig læring fra Halden er fokus på å ha det gøy sammen og å skape engasjement rundt prosjektene sine, som har vært avgjørende for å få folk til å endre vaner og tankesett. Samtidig som man skaper engasjement vil det være avgjørende å fremdeles ha behovet i fokus og ikke starte opp en masse prosjekter utelukkende på bakgrunn av at det er morsomt. Et resultat av den nye måten å arbeide på i Halden er deres satsning på nullutslippsbiler eid av kommunen for deres ansatte. Bilene brukes av kommunenes ansatte fra 8-16 hverdager, mens etter kl 16 og i helger og hverdager er bilene blitt gjort tilgjengelige for innbyggerne i Halden. På denne måten har Halden bidratt til å løse utfordringen med høye reiseregninger i kommunen, reduserte utslipp for miljøet og økt mobilitet for innbyggere i kommunene som ellers ikke har tilgang på bil. Halden kommunes mobilitetsprosjekt er et eksempel på hva det innebærer å se på bærekraftige forretningsmodeller sammen, slik som Frank Baklid i Drammen kommune oppfordrer til.

Når det gjelder Fredrikstad kommune og hvordan vi skal få mest mulig ut av våre teknologiske innkjøp og bli en smart by, vil det både kreve endring av interne prosesser med tanke på å arbeide «sammen», og å inkludere næringslivet. Hvordan tenker du at Fredrikstad kommune skal arbeide «sammen»? Og hvem er det som skal arbeide sammen; inkluderer dette også innbyggere, akademia og veldedige organisasjoner? Skriv gjerne til oss og si hva du tenker og mener, vi er veldig interessert i å høre hva du tenker om hvordan vi sammen skal gjøre Fredrikstad bedre, smartere og forberedt på fremtiden.

Vi snakkes!

Mvh,
Therese Figenschou og Gard Jenssen

Send oss gjerne en e-post: gard@fredrikstad.kommune.no