Arkiv for kategori: Blogg

Jeg sitter på toget nå, etter 2 dager på konferansen «Energismarte Bygg Konferansen 2020» på Lillestrøm. Konferansen arrangeres årlig av IEE (Interesseorganisasjonen for Energieffektive Bygg) som er et samarbeid mellom Nelfo og EFO (Elektroforeningen).

Å følge med på den raske teknologiske utviklingen er viktig for oss som forvalter bygg, slik at vi kan ta i bruk nye løsninger for mer optimal drift. Konferansen ga innsikt om flere nybygg prosjekter som tar i bruk digital teknologi for å skape fremtidens bygg, og spesielt vil jeg nevne Lysgården og Powerhouse som eksempler vi kan lære fra. I eksisterende bygningsmasse har vi også en rekke muligheter, og bransjen er forente om at det meste av effektiviseringsmålet på 10 TWh i den norske bygningssektoren innen 2030 skal skje i bygg som allerede er oppført. Flere leverandører, og deriblant Schneider Electric viste muligheter for datafangst fra alle byggets systemer, innsamling og koordinering av data i byggets digitale hub, og muligheter for analyse av data, som skal gi forvalter og drifter bedre beslutningsgrunnlag for mest mulig effektiv drift. At fokus på datasikkerhet også må tas på alvor, og at fagekspertise på dette området er avgjørende for ikke å trå feil, ble også diskutert.

Videre rettet konferansen blikket mot innsikt i noen relevante lover og retningslinjer som vi forholder oss til, og ny teknisk forskrift er nå ute på høring. Den vi forholder oss til per i dag finner vi hos dibk.

Flere av foredragsholderne fokuserte også på at planlegging av smarte og energieffektive bygg krever samhandling. Det er avgjørende at vi jobber sammen med leverandører, rådgivere og andre eksperter for å utvikle og ta i bruk de beste løsningen. Det er vesentlig at krav og forventninger er forankret og forstått i hele verdikjeden, og at relevante aktører involveres tidlig. I Oslo har flere ledende selskaper innen byggutvikling dannet nettverket Construction City for å forstå muligheter i markedet bedre sammen.

ENOVA var tilstede og oppdaterte oss på de sine ordninger for støtte for gjennomføring av energieffektiviseringstiltak i bygningssektoren, samt hvordan ENOVA støtter innovasjon i energibransjen – og der mulighetsrommet er stort både for private selskaper og kommunale aktører.

Første dagen ble avsluttet med et innlegg på siden av det tekniske og bygningsmessige, og ga flere av oss en vekker med tanke på den digitalt sosiale verden vi lever i. Har du god tid er denne videoen om «Sju sätt att äga världen» absolutt verdt å se.

Ta kontakt om du vil dele ideer eller samarbeide om bærekraftige og energieffektive bygg.

Hilsen Marianne Riddervold Kahrsm

maikah@fredrikstad.kommune.no

I forrige uke ble oppropet “Join, Boost, Sustain” lansert. Fredrikstad kommune, med ordfører Jon-Ivar Nygårds signatur var Norges første kommune til å støtte erklæringen. Oppropet ble lansert under Cities Forum i Porto. Et femtitalls ordførere fra hele Europa, samt bl.a. ledere fra EU-kommisjonen, EUs regionskomité, Eurocities (EUs svar på KS, der også tre norske byer er med), og OASC (der 7 norske byer er med) var med å støtte oppropet.

La oss se litt nærmere på oppropet og hva dette har med Fredrikstad og smartby å gjøre.

Join, Boost, Sustain-oppropets undertittel er “Declaration on joining forces to boost sustainable digital transformation in cities and communities in the EU”. Her handler det altså om den digitale transformasjonen og byer og lokalsamfunn. 

I dag dominerer store amerikanske, kinesiske, koreanske og japanske selskaper det digitale landskapet. Med denne dominansen kommer et kulturelt press. Både Kina og USA har for eksempel andre føringer for kulturelle forskjeller – som sikkerhet, personvern og individuelle rettigheter – enn vi har i Europa. Samtidig er Europa avhengig av å være en global aktør. Europa har noen industrielle lokomotiver (f.eks.bil- og flyeksport), men stort sett alt vi benytter digitalt (både software og hardware) er ikke-europeisk.

Et viktig verktøy i den digitale transformasjonen er innkjøp av IKT-utstyr og programvare. Byer og lokalsamfunn i Norge, som i Europa, står ofte alene når det gjelder digitalisering. De må ofte forholde seg til store leverandører og har ikke det samme apparatet for å vurdere juridiske, økonomiske og kulturelle konsekvenser av store innkjøp, som f.eks. staten eller internasjonale organer har. Derfor er det viktig at de samarbeider.

Join, Boost, Sustain-oppropet må sees i lys av dette: Hvordan kan byer samarbeide mest mulig effektivt for å sørge for at den digitale transformasjonen som skal skje i kommunene, skjer på deres premisser? Det har etterhvert blitt mange initiativer som har dette som mål, og det blir ikke siste gangen, så hva er spesielt med dette oppropet? Først og fremst at det handler om et initiativ til samarbeid mellom byer og lokalsamfunn på den ene siden, og EU og andre internasjonale organisasjoner på den andre. Dernest at kjernen i oppropet spesifiserer en rekke måter å jobbe på, og standarder som forankres politisk.

Vi sakser fra oppropet:

THE SIGNATORIES AGREE ON THE FOLLOWING PRINCIPLES:

• a citizen-centric approach;
• a city-led approach at EU level;
• the city as a citizen-driven and open innovation ecosystem;
• ethical and socially responsible access, use, sharing and management of data;
• technologies as key enablers;
• interoperable digital platforms based on open standards and technical specifications, Application Programming Interfaces (APIs) and shared data models.

A citizen-centric approach: Å sette innbyggerne i sentrum er en trend vi kjenner oss igjen i i kommune-Norge. Kommune 4.0-modellen er på full fart til å bli implementert, også i Fredrikstad kommune. 

A city-led approach at EU level: Byene må lede sin egen samfunnsmessige og teknologiske utvikling, men for å gjøre det effektivt, er det viktig å gjøre det i fellesskap. Og for å gjøre det i fellesskap, er første steg å erklære at de vil samarbeide.

The city as a citizen-driven and open innovation ecosystem: Å få til innbyggerne og lokalt næringsliv til å samarbeide om å utforme byens tjenester er et ideal vi tilstreber, men som krever mye prøving og feiling å få til. 

Ethical and socially responsible access, use, sharing and management of data: Her har vi allerede et solid lovverk å forholde oss til, men jo mer interaksjon det bli mellom mennesker og sensorer i byen, jo oftere dukker spørsmålet opp: Hvem skal eie data om meg, og hvordan skal slike data håndteres?

Technologies as key enablers: Ingen som bruker en mobiltelefon i dag er i tvil om hvor mye teknologi påvirker dagliglivet vårt. Når byen skal bli smart(ere) blir det stadig nye teknologier som påvirker livet vårt. I dag er det mobiltelefon, trafikklys og bankterminaler. I morgen er det kanskje smarthus-teknologi, og biler som gjør avtaler seg imellom og forenkler livet vårt ytterligere?

Interoperable digital platforms based on open standards and technical specifications, application Programming Interfaces (APIs) and shared data models: Sist, men definitivt ikke minst – oppropet fastsetter at Europas byer nå skal bli enige om en del standarder. Dette har vi skrevet om før, og i forbindelse med dette oppropet skal vi komme nærmere tilbake til nettopp smartbystandarder i en bloggpost senere i uka.

Lurer du på noe? Snakk gjerne med meg 🙂

Gard Jenssen 

Programleder Smart Fredrikstad

gard@fredrikstad.kommune.no

Hei igjen, og takk for sist 🙂

Den siste måneden har vi hatt to innspillsworkshops i regi av Smart Fredrikstad-programmet der vi har spurt deltakere fra både samfunnsliv, næringsliv, akademia og det offentlige om hva de tenker om følgende:

1. Fredrikstads profil: Hva tenker dere er Fredrikstads muligheter og utfordringer som smartby?
2. Deltakere: Er det noen som burde vært her, men som ikke er her i dag?
3. Modell: Ta utganspunkt i modellen som ble presentert for Smart Fredrikstad (en kvadruppel helix-nettverkmodell), har du noen innspill/endringer/kommentarer til denne?

Vi setter stor pris på alle som har tatt av sin tid for å bidra. Vi har fått inn mange verdifulle innspill som vi vil legge til grunn når vi foreslår aktiviteter for Smart Fredrikstad-nettverket fremover.

Hvis vi ser på hvilke styrker Fredrikstad har som by, som vi kan bygge videre på, nevnte deltakerne en tydelig identitet ved det å være fra Fredrikstad og stolthet over byen. Videre ble  de pågående endringene næringsliv og bysentrum nevnt, og at dette er en mulighet til å introdusere en «smart» tankegang og arbeidsmetode mellom næringsliv og kommunen, som i sin tur kan resultere i økt inkludering av samfunnsliv og akademia. Elva ble også nevnt som en styrke i forhold til aktivitet og nyvinning. Mange innspill fremholdt at Fredrikstad har kommet langt innenfor sirkulærøkonomi og har etablerte kunnskapsklynger som kan utnyttes.

En gruppe trakk fram det lokale byråkratiet som en hindring, og ønsket desentralisering av beslutninger der det er mulig og naturlig. Representanter fra næringslivet understreket viktigheten av at alle må «snakke samme språk», og at en utfordring ofte er ulike forventninger og mål mellom partene.

Et innspill fra workshoppene som gikk igjen gjaldt forventningene til kommunen og deres interne prosesser. Noen trakk fram at kommunen til tider er for silobasert. Det ble stilt spørsmål om samarbeid både internt i kommunen og eksternt med andre aktører. Dette gjør det vanskeligere å hente ut de gevinstene som kanskje hadde vært mulig. Det er forståelse for at kommunen ikke har god økonomi, og derfor må prioritere. Samtidig er det noen forventninger til at kommunen i større grad skal gjennomføre initiativer og samarbeide med eksterne aktører. Spørsmålet da er hvordan den enkelte kan bidra til økt samarbeid? En del av «smart»-tankegangen er å arbeide annerledes sammen, og dette er ikke alltid så enkelt. En idé som ble luftet er å starte i det små med noen få prosjekter og gjennom disse lære hvordan vi skal samskape på andre områder.

Mot slutten av workshoppene sendte vi rundt et spørreskjema der vi kartla hvem som kunne tenke seg å bidra til Smart Fredrikstad-nettverket videre, og innenfor hvilke områder folk kan være interessert i å bidra. Her var det overraskende positive svar – henholdsvis 78% og 84% oppga at de helt sikkert eller kanskje vil være med videre (det var 23 deltagere på første workshop, og 24 deltagere på andre workshop). Mitt inntrykk av byen Fredrikstad så langt er at den har mange engasjerte og flinke folk som gjerne vil bidra, men at det foreløpig ikke er noen åpenbare samarbeidsplattformer som inkluderer både næringsliv, samfunnsliv, akademia og det offentlige. Det vil derfor være Smart Fredrikstad-nettverket hovedoppgave å skape dette – men vi vet ikke helt hvordan. Det er mange eksempler på lignende forsøk både i Norge, Danmark og i resten av verden, hvor resultatene er varierende. Erfaringene så langt viser at det er viktig at følgende faktorer er på plass:

• En felles utfordring: Hvis man finner noe som engasjerer alle involverte øker sjansen for suksess
• Lokale myndigheter må støtte initiativet
• Samarbeidsformen må tilpasses byens styrker og svakheter
• Kommunikasjon er viktig for å sikre motivasjon og støtte fra omgivelsene
• Man må være forberedt på at endringer er regelen, og ikke unntaket
• Målkonflikter vil forekomme, og man må være forberedt på dette

Dette virker kanskje som selvfølgeligheter, men det viser seg at vi gang på gang unngår å følge disse «levereglene» når det gjelder «åpen innovasjon», som er en prosess hvor flere aktører er involverte for å sammen skape resultater. Den gode nyheten når man leser resultater fra tidligere samarbeid basert på kvadruppel helix, er at det har ført til økt kunnskapsoverføring og innovasjon – så det nytter. Hovedutfordringen med å få dette til å fungere er som oftest å endre folks vaner og arbeidsprosesser. Hvordan vi skal gjøre dette i Fredrikstad er fremdeles noe vi tenker på. Kanskje er det mulig å «styre» hvordan vi jobber sammen ved å stille krav til samarbeid basert på kvadruppel helix- modellen ved f.eks. å utlyse midler? Vi kommer i tiden fremover til å teste ulike tiltak for å oppnå økt innovasjon som et resultat av Smart Fredrikstad-arbeide, og vi håper at dere holder ut med oss i prosessen og blir med når det gir mening for den enkelte.

Til sist vil jeg gjerne invitere folk til å kommentere og komme med innspill/innsigelser på det jeg har skrevet. Dette er kun mine tanker rundt innspillsrundene, og det kan jo være at du har noen andre tanker eller oppfatninger av hvordan det henger sammen – så del gjerne med oss 🙂

Vi tales ved,

Therese (tfigen@dtu.dk)