Neste uke går det årets viktigste smartbyhappening av stabelen i Barcelona: Smart City Expo World Congress. Kongressen er verdens klart største og byr på et mylder av foredrag, workshops, nettverkseventer, m.m. – og dessuten en gigantisk utstilling der byer, organisasjon og, land, regioner og leverandører fra hele verden viser hva de holder på med. 

Som representant for Fredrikstad kommune er jeg der med mange formål, bl.a: 

  • Å finne mulige prosjekter og prosjektpartnere til internasjonale forsknings- og innovasjonsprosjekter.
  • Samle data til Smart Fredrikstad-nettverket (PhD-prosjektet vårt), ved at jeg leder en av diskusjonene på den årlige nordiske rundebordskonferansen.
  • Enkeltmøter med mulige leverandører av smarte løsninger
  • Nettverking med andre byer og organisasjoner som arbeider med smartby
  • Faglig oppdatering

Vi nominerte den nye elektriske fergen i byen (Go’vakker Elen) som forslag til “mobility award” i priskonkurransen som kongressen arrangerer.

Om noen som leser dette har lyst og mulighet til å reise nedover på sparket har vi gjennom vårt medlemskap i Open and Agile Smart Cities fått tilgang til gratisbilletter. Ta kontakt om du vil vite mer.

Ta også gjerne kontakt dersom du vil jeg skal finne noe eller noen for deg mens jeg er der, enten du jobber i kommunen, i en bedrift, i en organisasjon eller i utdanningssektoren.

Gard / gard@fredrikstad.kommune.no

Hei igjen, og takk for sist 🙂

Den siste måneden har vi hatt to innspillsworkshops i regi av Smart Fredrikstad-programmet der vi har spurt deltakere fra både samfunnsliv, næringsliv, akademia og det offentlige om hva de tenker om følgende:

  1. Fredrikstads profil: Hva tenker dere er Fredrikstads muligheter og utfordringer som smartby?
  2. Deltakere: Er det noen som burde vært her, men som ikke er her i dag?
  3. Modell: Ta utganspunkt i modellen som ble presentert for Smart Fredrikstad (en kvadruppel helix-nettverkmodell), har du noen innspill/endringer/kommentarer til denne?

Vi setter stor pris på alle som har tatt av sin tid for å bidra. Vi har fått inn mange verdifulle innspill som vi vil legge til grunn når vi foreslår aktiviteter for Smart Fredrikstad-nettverket fremover.

Hvis vi ser på hvilke styrker Fredrikstad har som by, som vi kan bygge videre på, nevnte deltakerne en tydelig identitet ved det å være fra Fredrikstad og stolthet over byen. Videre ble  de pågående endringene næringsliv og bysentrum nevnt, og at dette er en mulighet til å introdusere en «smart» tankegang og arbeidsmetode mellom næringsliv og kommunen, som i sin tur kan resultere i økt inkludering av samfunnsliv og akademia. Elva ble også nevnt som en styrke i forhold til aktivitet og nyvinning. Mange innspill fremholdt at Fredrikstad har kommet langt innenfor sirkulærøkonomi og har etablerte kunnskapsklynger som kan utnyttes.

En gruppe trakk fram det lokale byråkratiet som en hindring, og ønsket desentralisering av beslutninger der det er mulig og naturlig. Representanter fra næringslivet understreket viktigheten av at alle må «snakke samme språk», og at en utfordring ofte er ulike forventninger og mål mellom partene.

Et innspill fra workshoppene som gikk igjen gjaldt forventningene til kommunen og deres interne prosesser. Noen trakk fram at kommunen til tider er for silobasert. Det ble stilt spørsmål om samarbeid både internt i kommunen og eksternt med andre aktører. Dette gjør det vanskeligere å hente ut de gevinstene som kanskje hadde vært mulig. Det er forståelse for at kommunen ikke har god økonomi, og derfor må prioritere. Samtidig er det noen forventninger til at kommunen i større grad skal gjennomføre initiativer og samarbeide med eksterne aktører. Spørsmålet da er hvordan den enkelte kan bidra til økt samarbeid? En del av «smart»-tankegangen er å arbeide annerledes sammen, og dette er ikke alltid så enkelt. En idé som ble luftet er å starte i det små med noen få prosjekter og gjennom disse lære hvordan vi skal samskape på andre områder.

Mot slutten av workshoppene sendte vi rundt et spørreskjema der vi kartla hvem som kunne tenke seg å bidra til Smart Fredrikstad-nettverket videre, og innenfor hvilke områder folk kan være interessert i å bidra. Her var det overraskende positive svar – henholdsvis 78% og 84% oppga at de helt sikkert eller kanskje vil være med videre (det var 23 deltagere på første workshop, og 24 deltagere på andre workshop). Mitt inntrykk av byen Fredrikstad så langt er at den har mange engasjerte og flinke folk som gjerne vil bidra, men at det foreløpig ikke er noen åpenbare samarbeidsplattformer som inkluderer både næringsliv, samfunnsliv, akademia og det offentlige. Det vil derfor være Smart Fredrikstad-nettverket hovedoppgave å skape dette – men vi vet ikke helt hvordan. Det er mange eksempler på lignende forsøk både i Norge, Danmark og i resten av verden, hvor resultatene er varierende. Erfaringene så langt viser at det er viktig at følgende faktorer er på plass:

  • En felles utfordring: Hvis man finner noe som engasjerer alle involverte øker sjansen for suksess
  • Lokale myndigheter må støtte initiativet
  • Samarbeidsformen må tilpasses byens styrker og svakheter
  • Kommunikasjon er viktig for å sikre motivasjon og støtte fra omgivelsene
  • Man må være forberedt på at endringer er regelen, og ikke unntaket
  • Målkonflikter vil forekomme, og man må være forberedt på dette

Dette virker kanskje som selvfølgeligheter, men det viser seg at vi gang på gang unngår å følge disse «levereglene» når det gjelder «åpen innovasjon», som er en prosess hvor flere aktører er involverte for å sammen skape resultater. Den gode nyheten når man leser resultater fra tidligere samarbeid basert på kvadruppel helix, er at det har ført til økt kunnskapsoverføring og innovasjon – så det nytter. Hovedutfordringen med å få dette til å fungere er som oftest å endre folks vaner og arbeidsprosesser. Hvordan vi skal gjøre dette i Fredrikstad er fremdeles noe vi tenker på. Kanskje er det mulig å «styre» hvordan vi jobber sammen ved å stille krav til samarbeid basert på kvadruppel helix- modellen ved f.eks. å utlyse midler? Vi kommer i tiden fremover til å teste ulike tiltak for å oppnå økt innovasjon som et resultat av Smart Fredrikstad-arbeide, og vi håper at dere holder ut med oss i prosessen og blir med når det gir mening for den enkelte.

Til sist vil jeg gjerne invitere folk til å kommentere og komme med innspill/innsigelser på det jeg har skrevet. Dette er kun mine tanker rundt innspillsrundene, og det kan jo være at du har noen andre tanker eller oppfatninger av hvordan det henger sammen – så del gjerne med oss 🙂

Vi tales ved,

Therese (tfigen@dtu.dk)

Therese Figenschou fra Danmarks Tekniske Univseristet forsker på smartbynettverk

Hei 🙂

Mitt navn er Therese Figenschou og jeg skal i en periode på tre år skrive en PhD sammen med Fredrikstad kommune om hvordan vi sammen kan skape en smart by. Jeg studerer ved Danmarks Teknologiske Universitet (DTU) ved en avdeling som heter DTU Entrepreneurship, hvor formålet er å øke innovasjonsgraden og start-ups i det danske samfunn. Danmark har jobbet med smarte byer i mange år nå, og vi håper derfor på at Norge kan bruke noe av deres erfaring i sitt smartby-arbeid. En del av min PhD vil være å bringe kunnskap fra Danmark til Fredrikstad i forhold til hva som gjøres i danske byer, og det gleder jeg meg til!

Min interesse for smartby kommer fra tiden hvor jeg arbeidet i Microsoft og oppdaget at mange byer kjøper inn teknologi til flere millioner kroner, erklærer byen for «smart», og fortsetter å arbeide som de alltid har gjort. Jeg tror derimot at hvis en by skal lykkes i sin streben mot å bli smart, er man nødt til å arbeide sammen på en annen måte enn tidligere. De fleste smartby-prosjekter krever at man arbeider på tvers av faggrupper, og inkluderer flere mennesker i alle stadier fra ide til virkelighet, i større grad enn det byene tradisjonelt har gjort. Dette innebærer at byer og kommuner blir nødt til å arbeide annerledes sammen. Jeg skal derfor forske på hvordan vi skal arbeide sammen fremover for å skape en smartere by. I den forbindelse kommer jeg til å være en sentral del av kommunens planlegging og satsning på smartby. Sammen med medlemmer av Smart Fredrikstad-nettverket ønsker vi å få til en modell som fungerer godt for Fredrikstad, og som gir resultater. Det er for tiden mange ulike forslag og løsninger til hvordan byer kan bli smartere, men det gjelder å finne noe som passer for byen Fredrikstad.

Siden jeg kommer til å være tett på Fredrikstad kommune i utviklingen av Smart Fredrikstad var det naturlig å velge aksjonsforskning som metodikk for mitt forskningsprosjekt. Aksjonsforskning innebærer at forskeren er en del av det som foregår, samt kommer med forslag til endringer, og er med på å implementere disse. Aksjonsforskning har et godt fotfeste i Norge med lange tradisjoner og mange dyktige forskere på området. Jeg har derfor vært så heldig å få lov til å samarbeide med Gunnar Andersson ved Høgskolen i Østfold, og han kommer til å fungere som en bi-veileder innenfor metode. Det viser seg at aksjonsforskning også er en mye brukt metode i Østfold, så det er tilsynelatende en «god match» J

Så langt har vi arrangert en innspillsworkshop med et utvalg representanter fra ulike samfunnsgrupper, og er i gang med å arrangere den andre. Deltagerne kommer med mye nyttig informasjon og tilbakemeldinger som vi kommer til å bruke for å lage en modell som passer byen best mulig. Jeg gleder meg veldig til prosessen videre, og basert på engasjementet og kompetansen til de jeg har møtt på så langt er jeg ikke i tvil om at vi sammen kan skape Smart Fredrikstad.

Forskningen

I de senere år har det blitt tydelig at kommunens rolle er i endring. Dette viser seg tydelig i smartbyarbeidet: Befolkningen krever mer innsikt i kommunens prosesser og ønsker å delta, behovene endrer seg i samsvar med demografiske endringer, private og offentlige partnerskap blir mer og mer vanlig. Folk forventer at kommunen henger med både innenfor teknologi, behov og utfordringer – og de har ikke tid til å vente.  Resultatet er at flere og flere byer, og firmaer, åpner opp for større deltakelse fra folk og institusjoner utenfra. Målet med dette er å få tilgang til kunnskap og ressurser som man ikke allerede har. Alle kan ikke ansette alle de beste folkene, og man må derfor dele på ressursene. Dette refereres i litteraturen til som «open innovation» og har vært en viktig trend i mange år nå.

Min forskning vil derfor fokusere på hvordan det offentlige, her representert gjennom Fredrikstad kommune og deres smartby-satsning, best kan lede en åpen innovasjonsprosess. I den forbindelse blir det viktig å finne ut av hva som menes med «best», og hvilke parametere som skal brukes for å måle effekten av ledelse. Konteksten for forskningen vil være smartby og kvadruppel helix, og hvordan vi sammen kan skape innovasjon.

Innenfor denne konteksten skal jeg især se på faktorer som:

  • Målavstemming mellom de ulike gruppene
  • Utvikling av relasjoner over tid og balansen mellom disse
  • Ulike motivasjonsgrunnlag for å delta i de ulike gruppene
  • Etablerte strukturer og prosesser i kommunen, og hvordan disse påvirker de andre gruppene i nettverket.

Noe av bakgrunnen for forskningen er et stort studie finansiert av EU, fordelt på 16 byer i 10 ulike Europeiske land hvor formålet var å vurdere effekten av kvadruppel helix modellen i ulike kontekster. Det er særlig ett funn derfra som har fått stor betydning, og det er at man svært sjeldent kan kopiere noe som fungerer i en by inn i en annen by – man må tilpasse lokalt, hver by er forskjellig. Det vil derfor være interessant å se på hva som kan fungere best i Fredrikstad. Studien antyder også at i nesten alle tilfeller fungerer det ikke helt å involvere innbyggerne, det ender som oftest med at det er det offentlige, private og akademia som samarbeider.

Videre er det et casestudie fra Uppsala i Sverige som jeg finner interessant, hvor de brukte en kvadruppel helix-fremgangsmåte i et broprosjekt. Forskerne bak casestudiet brukte et prosessperspektiv for å forstå de mange utfordringene som oppsto under byggeprosjektet mellom de ulike gruppene. Det viste seg at aktørene hadde svært forskjellige oppfatning av hvordan og hvorfor prosjektet skulle gjennomføres. Studiet argumenterer derfor for at en balanse mellom innovasjon, kunnskap og demokrati er avgjørende for at en kvadruppel helix-tilnærming skal fungere. Dette vil blant annet være kunnskap som vi i Smart Fredrikstad vil forsøke å ta med oss videre i utviklingen av nettverket.

Nå er det sånn at forskning er en prosess, så selv om jeg har en idé om hva jeg skal forske på for øyeblikket, er det stor sannsynlighet for at dette kommer til å endre seg etter hvert som jeg får mer innsikt i hva som egentlig foregår, og hva de grunnleggende utfordringene er.

Når det gjelder oppsett av doktorgraden foregår denne som nevnt over tre år, og skal resultere i 3-4 publiserte artikler. Hvis du er interessert i å vite mer om forskningen må du gjerne kontakte meg på tfigen@dtu.dk så kan vi ta en prat.

Som de sier i Danmark; vi tales ved 😉

Forslag til konsept for Smart Fredrikstad-nettverket, Gard Jenssen, 4. september 2019.

I Strategi for Smart Fredrikstad, vedtatt i bystyret 15. mars 2018, heter det: Aktører innen akademia,  næringsliv, innbyggere og andre kommuner skal inviteres til tett samarbeid i utviklingen av Smart Fredrikstad

Om samarbeidsform og arbeidsprosess sies det videre For å oppnå samarbeid mellom ulike samfunnsaktører må det etableres møteplasser som oppleves ekte og imøtekommende. Møteplassene kan være fysiske så vel som virtuelle, og møteplassene må fasiliteres og tilrettelegges slik at det blir gode miljøer for idéfangst og bærekraftig innovasjon.

Strategien antyder at det skal opprettes en form kvadruppel helix-organisasjon (altså en organisasjon som inkluderer medlemmer fra det offentlige, næringslivet, akademia og sivilsamfunn), og at medlemmene skal betale en avgift (som igjen er en forutsetning for å kunne søke ytterligere midler fra andre offentlige instanser).

Behovet for nettverk

Fredrikstad kommunes definisjon av smartby er som følger: 

En smart by bruker digital teknologi og innovative metoder for å gjøre livet bedre for innbyggerne og driften av byen mer produktiv og bærekraftig

Smartby er et meta-fagområde som krysser grenser for kompetanse, bransjer, samfunnsområder og geografi. I utgangspunktet er derfor smartby en tilnærming til all virksomhet i en kommune, fra parkdrift og lokaldemokrati, til skole, vei, vann og avløp.

Med et slikt nedslagsfelt, blir det vanskelig å koordinere samarbeid på andre måter enn med nettverk. Derfor arbeider Fredrikstad kommune i smartbynettverk internasjonal, nasjonalt og regionalt. Til en viss grad kan vi si at et Smart Fredrikstad-nettverk allerede er startet, i form av de interessenter som har meldt seg, og de arenaer som har vært skapt i 2017 og 2018, med ideathon og IoT-konferansen, som totalt samlet rundt 200+ aktører som typisk også vil være aktuelle medlemmer i et mer formalisert nettverk.

Smart Fredrikstad-nettverket vil ha to hovedformål:

  1. En kommunikasjonskanal fra kommune til medlemmer, og fra medlem til medlem. For dette formålet vil det være naturlig å samle medlemmene i et CRM-system og dessuten tilby en en åpen, nettbasert katalog.
  2. En arena for faglig kontakt og samhandling. Digitale arenaer for slik samhandling er allerede etablert, med et dedikert nettsted og en Facebook-side. Fysiske arenaer vil være samlinger av forskjellige slag. Noen idéer:
    • Konferanser der Smart Fredrikstad er co-arrangør (f.eks. med Næringsforeningen, Høgskolen, e.l.
    • Egenarrangerte frokostmøter
    • Spesialarrangementer som fokuserer på delområder, som Smart Mobilitet, Smart Skole, e.l.)
    • Faglig/sosial arrangementer (“Smartbypilsen”)

Om medlemskap:

  • Både virksomheter og enkeltpersoner kan bli medlem.
  • Innmelding og utmelding skjer via skjema eller e-post 
  • Det medfølger ingen forpliktelser med å være medlem.
  • Medlemmer må ha postadresse i Fredrikstad
  • Virksomheter/personer som ikke har postadresse i Fredrikstad får tilbud om å være med i “Fanklubb” (dvs. de får tilsendt samme info som medlemmene)

Invitasjon til workshop

19. september kl. 13-15 og 17. oktober kl. 13-15 avholder vi en workshops for å få innspill på konseptet for Smart Fredrikstad-nettverket som beskrevet over. Dekker det et behov? Finnes det bedre måter å gjøre det på? Vil det skape engasjement? Hvilke temaer bør nettverket fokusere på? Det er begrenset antall plasser. Vil du være med, send en e-post til gard@fredrikstad.kommune.no

Ikke kom med Morgendagens løsninger og gårsdagens forretningsmodell – la oss se på bærekraftige forretningsmodeller sammen.

– Frank Baklid, Drammen kommune

Slik lød oppfordringen fra Drammen kommune på Leverandørkonferansen arrangert av Innovasjon Norge, Smartbyene, Drammen kommune, Glitre Energi, Conexus og Viken Fiber  20. mars i Drammen. Formålet med konferansen var å skape dialog mellom private og offentlige aktører om hvordan man kan dele og nyttiggjøre seg data.

Smartbysjef Gard Jenssen og forsker Therese Figenschou deltok på konferansen i Drammen med mål om å bygge nettverk og få noen gode ideer til hvordan vi kan gjøre Fredrikstad smartere. Dagen besto av leverandørpresentasjoner og eksempler fra kommuner som har hatt suksess med å endre måten de arbeider på. Et tema som går igjen for alle kommuner som har lykkes er nedbryting av siloer og økt inkludering av ulike aktører. Ordet «sammen» har blitt et nøkkelord i forbindelse med smarte byer. Der vi tidligere har hatt et sterkt fokus på å skille fagområder for best å utføre kommunens oppgaver, er det nå et større behov for å arbeide på tvers av fag og avdelinger for å kunne levere gode og bærekraftige tjenester i fremtiden. Programmet «innovative anskaffelser» er en anerkjennelse av at det er behov for en endring av offentlige innkjøpsprosesser. Det er et forsøk på å involvere mer ekspertise og kunnskap i prosessen, og med dette en større gevinst for alle parter. Programmet startet i 2010, og hvor det den gang kun var noen få deltagere på dialogkonferanser, var vi i Drammen i mars 2019 over 170 deltagere fra offentlig og privat sektor. Denne gangen var temaet «hvordan dele og nyttiggjøre seg av data» som er et meget relevant tema for alle Norges kommuner i øyeblikket. Vi står ved et skille hvor det finnes mange smarte løsninger som vi ønsker å ta i bruk, men som ikke lar seg nyttiggjøre fullt ut før vi har funnet ut hvordan vi skal behandle og bruke data.

Deling og nyttigjøring av data er et typisk eksempel på en kompleks problemstilling som en kommunes innkjøpsavdeling ikke har forutsetning for å kunne finne ut av på egenhånd. Innkjøp av løsninger og tjenester for databehandling er et område som krever innsikt og kunnskap fra mange faggrupper og avdelinger i en kommune, da det i høy grad berører alle. Hvordan skal en kommune navigere blant alle leverandører og muligheter som finnes på markedet for å få mest ut av investeringene? Svaret er «innovative anskaffelser» i følge NHO, KS, DIFI, Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Innovative versus tradisjonelle anskaffelser

Den største forskjellen på en tradisjonell og innovativ anskaffelse ligger i forberedelsene rundt kartlegging og analyse av behov i forkant av anskaffelsen. I stedet for å lage en tegning av huset og spørre en entreprenør om å bygge det, vil en innovativ konferanse starte med utgangspunkt i definerte behov: Vi trenger et trygt og god sted å tilbringe livet i. Tradisjonelt har innkjøpsavdelingen skrevet et konkurransegrunnlag uten nødvendigvis inngående kunnskap til behovet eller mulighetene. Risikoen ved denne fremgangsmåten er at kommunen kjøper inn en løsning eller tjeneste som ikke dekker det aktuelle behovet. Offentlige anskaffelser i Norge har en årlig verdi av 500 milliarder kroner, hvilket innebærer at hvordan denne prosessen foregår og hva utfallet blir, er et viktig samfunnsanliggende. Det er derfor et ønske om å inkludere leverandører tidlig i prosessen for å oppnå en god oversikt og forståelse for hva som er mulig, og hva som allerede finnes på markedet. En annen stor forskjell fra tradisjonelle anskaffelser er at vi ønsker å flytte fokus fra en detaljert bestilling til en funksjonbeskrivelse. Bakgrunnen for et økt fokus på funksjon fremfor konkret løsning, er en erkjennelse av at det antagelig finnes flere løsninger på et behov. Hvis vi fokuserer på en konkret løsning fra start er risikoen at man begrenser mulighetsrommet og eksluderer noen løsninger og leverandører. Denne fremgangsmåten stiller større krav både til innkjøpere og leverandører. På innkjøpssiden må man være villig til å allokere flere ressurser i form av kompetanse og tid, siden innovative anskaffelser er en metode som krever mer tid i forkant av utlysningen sammenlignet med tradisjonelle anskaffelser. Som leverandør stiller det større krav til å dele informasjon og samarbeide med potensielle konkurrenter for å sammen komme frem til de beste løsningene og forretningsmodellene. Glitre Energi var på Leverandørkonferansen og fortalte hvordan de har sluttet å «løsnings-spekke», og i stedet først ser på et behov som f.eks transport også la leverandørene få lov til å komme med spekken. De beskrev dette som noe skummelt da det er vanskelig å beregne eksakte kostnader og tid, men til gjengjeld har de oppnådd større suksess med denne metoden sammenlignet med tradisjonelle innkjøpsprosesser.

Innovative anskaffelser og smart by

Innovative anskaffelser er i høy grad relevant når det gjelder innkjøp av teknologi. Det finnes i dag et høyt antall teknologiske løsninger som kan være både smarte og relevante. Det er derimot en del eksempler på innkjøp av teknologi hvor man er begeistret for løsningen og ønsker å implementere denne siden det er «smart», men ikke nødvendigvis fordi det løser et behov. Torgeir Waterhouse understreket viktigheten av å skille mellom «en løsning som trenger et problem» og «et problem som trenger en løsning». Det kan føre til sløsing med ressurser hvis en by fokuserer på løsningen fremfor behovet, og det er derfor igjen viktig at vi arbeider sammen. Martin Vik fra Halden kommune presenterte hvordan de i Halden har vært nødt til å bryte ned siloer og i større grad arbeide sammen for å unngå at kommunen gikk konkurs. En viktig læring fra Halden er fokus på å ha det gøy sammen og å skape engasjement rundt prosjektene sine, som har vært avgjørende for å få folk til å endre vaner og tankesett. Samtidig som man skaper engasjement vil det være avgjørende å fremdeles ha behovet i fokus og ikke starte opp en masse prosjekter utelukkende på bakgrunn av at det er morsomt. Et resultat av den nye måten å arbeide på i Halden er deres satsning på nullutslippsbiler eid av kommunen for deres ansatte. Bilene brukes av kommunenes ansatte fra 8-16 hverdager, mens etter kl 16 og i helger og hverdager er bilene blitt gjort tilgjengelige for innbyggerne i Halden. På denne måten har Halden bidratt til å løse utfordringen med høye reiseregninger i kommunen, reduserte utslipp for miljøet og økt mobilitet for innbyggere i kommunene som ellers ikke har tilgang på bil. Halden kommunes mobilitetsprosjekt er et eksempel på hva det innebærer å se på bærekraftige forretningsmodeller sammen, slik som Frank Baklid i Drammen kommune oppfordrer til.

Når det gjelder Fredrikstad kommune og hvordan vi skal få mest mulig ut av våre teknologiske innkjøp og bli en smart by, vil det både kreve endring av interne prosesser med tanke på å arbeide «sammen», og å inkludere næringslivet. Hvordan tenker du at Fredrikstad kommune skal arbeide «sammen»? Og hvem er det som skal arbeide sammen; inkluderer dette også innbyggere, akademia og veldedige organisasjoner? Skriv gjerne til oss og si hva du tenker og mener, vi er veldig interessert i å høre hva du tenker om hvordan vi sammen skal gjøre Fredrikstad bedre, smartere og forberedt på fremtiden.

Vi snakkes!

Mvh,
Therese Figenschou og Gard Jenssen

Send oss gjerne en e-post: gard@fredrikstad.kommune.no

Mandag 04.03.2019 arrangerte bachelorgruppen fra Høgskolen i Østfold et møte på Rådhuset. Temaet omhandlet samlokalisering,  som var et av punktene i forprosjektet. De som meldte interesse ved forrige sonderingsmøte ble invitert.

Et eksempel på en smartbylab med showroom i Malaga, Spania ble fremvist:

Et eksempel på en smartbylab med showroom i Malaga, Spania ble fremvist. Eksempel fra Promàlaga Urbanlab

Videre

Hackstad ønsker muligheter for lokaler til verksted og Fredrikstad kodeklubb ønsker lokaler til kveldsbruk.

Bachelorgruppen gjennomfører intervjuer og behovsanalyse på selve “smartbylab”-konseptet. Hva har miljøet som allerede er i Fredrikstad behov for?

Videre gjennomføres det intervjuer og benchmarking i forhold til Showroom-konseptet.

Referatet til møtet 04.03.2019 kan du lese her:

Referat fra prosjektmøte om samlokalisering Smartbylabben 04.03.2019

Sted: Rådhuset, Møterom: Moum. Kl. 13.00 – 15.00

Deltakere:

HiØ/Akademia: Bjørn Gitle Hauge
Sentrumsleder/ Fredrikstad Næringsforening: Line Jeppesen
Kodeklubben: Erlend Øverby
Ryen Eiendom: Stine Ferguson
Visit Fredrikstad/Hvaler: Margit Tangen
HiØ/Akademia: Frode Ramstad Johansen
Blender Collective: Jørgen Aanonsen
Hackstad:  Ivar Søvold
Drivhuset (HiØ): Bjørn Bakke Nyhus
Smart Energi: Stig Andresen
Programleder Smart Fredrikstad: Gard Jenssen
Bachelorstudenter: Rikke Prang Følkner, Anmol Kaur & Mathias Solem

Agenda for møtet:

1. Velkommen, pitchdeck, Kahoot (bachelorteam) og prosjektstatus (Gard Jenssen)

2. Konseptdiskusjon

3. Innspill av ønsker og behov fra hver enkelt av deltakerne

4. Plan videre

Gard Jenssen presenterte oppdaterte saksopplysninger:

  • Lokaler: kommunen har leid seg inn i det tidligere NAV-bygget på hjørnet av Bryggeriveien mot Torvbyen. De har leid hele bygget og dette kan være en mulig lokasjon for Smartbylabben.
  • Fredrikstad kodeklubb er etablert og Smartbylabben kan være med å sponse plass.
  • Hackstad er interessert i å ha en del av arealet som et verksted på Smartbylabben.

Diskusjon – punkter som ble sendt ut på mail i forkant av møtet skulle diskuteres:

1. Hva skal til for at du/din bedrift er interessert i å leie kontorplass i Smartbylabben? Hva vil deres behov være for en slik plass?

Sammendrag:

  • Hackstad har behov for arealer til pilotverksted med fokus på IoT, sensorer og maskinlæring. Foreløpig anslag for arealbehov er 50-100 M2 (avhengig av hvordan man deler areal med andre).
  • Kodeklubben ønsker lokaler som ligner klasserom til å undervise i, samt ha plass til foreldre.
  • De andre deltakerne har ikke behov for å leie kontor/arbeidsplass/coworking, eller å flytte seg/miljøet på en fysisk smartbylab slik det er i dag.
  • Smart Energi skal vurdere om de ønsker å ha tilstedeværelse i sentrum utover MikroFlex-prosjektets showroom som er planlagt i Smartbylabben.

Diskusjonen videre:

  • Det er ønsker om et samlingspunkt og et sted å komme til..
  • Det kan være enighet om at et slikt miljø er nyttig da det er behov for å finne nye møteplasser som bidrar til utvikling av kompetanse og kunnskap, et sted for studenter å komme i kontakt med næringslivet.
  • Det er viktig å legge vekt på kvalitet og gjennomført arbeid, ikke en kjapp løsning.
  • Behov er å utforske hva svakhetene i de eksisterende miljøene er og tilby dette i Smartbylabben som en forlengelse og styrke de på den måten.
  • Flerbruk er et begrep som ble brukt.

2. Hvorfor er dere interessert i å delta i prosjektet?

Sammendrag:

Det ble diskutert med bred enighet om at smartbykonsepter er interessant.

Det var fokus på samarbeid med studenter og aktører fra eksisterende miljøer, men også utfordringer ved å bygge opp nye miljøer.

Det var ønsker om å tilby en plass de kan komme til for å gjøre ulike aktiviteter med prosjektgrupper, investorer mm.

 3.  Har dere andre idèer om hvordan man bruker lokalet?

Sammendrag:

Det ble innspill og diskusjoner på eksisterende aktiviteter og inspirasjon fra andre steder.

Noen av forslagene er:

  • Gaming-miljø
  • E-sport start-ups
  • IoT-laboratorium (mulighet for å bygge prototyper)
  • Verkstedfasiliteter
  • Foto/Film (Whitebox), Greenscreen
  • Studio med umiddelbar nærhet /flere HUB´er
  • Kafe
  • Makerspace

4. Hva tenker dere rundt økonomi/ driftskostnader?

Gard Jenssen:

  • Fra kommunens side er ikke noe bestemt enda.
  • Enova-prosjektet tilfører Smartbylabben i overkant av 1 million kroner over tre år til fremvisning av smarthus/-energiløsninger.
  • Diskusjon på om det er kommunens oppgave å promotere bedrifter i et showroom, evt. hvordan bør en modell for slikt se ut?.
  • Ønsker en student som er vert for Smartbylabben på kvelden.

Blender (Jørgen Aanonsen):

  • Økonomien må stemme fra dag en – en forutsetning at det har en finansiering fra næringslivet slik at det lever lenger enn selve prosjektet.
  • De aller fleste brukergruppene må kunne betale husleie, labben bør ha en bærekraftig drift som er finansiert av aktører som ser dette interessant som en del av sin næring. For å få til dette bør ambisjonsnivået være høy kvalitet.

Kodeklubben (Erlend):

  • Vi er en frivillig aktivitet og det er begrenset hva man kan betale.
  • Alternativet er å bruke en skole hvor det er gratis, så dette må eventuelt komme med merverdi; servering eller kule lokaler.

Innspill fra Gard Jenssen; Kodeklubb er viktig for å heve kompetansen på teknologi og programmering i Fredrikstad-samfunnet.

5.  Hvis det ikke er ønsker om kontorplass – forbered forslag til andre muligheter for samarbeid/prosjekter?

HiØ/Akademia (Bjørn Gitle):

  • Det må være innhold som tiltrekker seg folk – det er innholdet folk er interessert i. Muligheter; forskningsprosjekter.

Ryen Eiendom (Stine Ferguson):

  • Whitebox til å fotografere/filme i – det har de hatt forespørsel om flere ganger – ikke hatt optimalt lysforhold osv.
  • Mange frilansere som er fotografer kan leie seg inn i et rom for å kunne ta bilder.

Innspill fra Blender (Jørgen): De har også behov for det. De gjorde behovsanalyse på det og filmstudio – har spec´er som kan deles – utstyr osv.

Planen videre:

  • Veien videre er utydelig når det gjelder innhold og samlokasjon på Smartbylabben.
  • Kodeklubben er interessert i å ha det som lokasjon.
  • Hackstad er interessert i å ha det som verksted.

Andre:

  • Stig fra Smart Energi må undersøke med Smart Energi om å ha en sentrumsnær tilstedeværelse bortsett fra tingene i et showroom.
  • Blender (Jørgen Aanonsen) tror noen av de som sitter hos dem kan ha behov for noe av det de diskuterer, men ikke å bygge et coworking space til.
  • Foreslår å se på hva miljøene trenger og tenke flerbruk istedenfor.
  • De kan gjerne tilgjengeliggjøre plasser hos seg.

Kontaktinformasjon:

Programleder Smart Fredrikstad: Gard Jenssen: garjen@fredrikstad.kommune.no

Prosjektleder for bachelorprosjekt: Rikke Prang Følkner: rikke.p.folkner@hiof.no

Vi er tre bachelorstudenter fra Innovasjon og Prosjektledelse, ved Høgskolen i Østfold, som er så heldige med å få kunne være med på et så komplekst prosjekt som Smart Fredrikstad Smartbylabben.  Bachelorgruppa består av Mathias Solem, Anmol Kaur og Rikke Prang Følkner, hvor alle har et stort hjerte for kreativt arbeid, prosjekt og prosess-utvikling, samt fokus på bærekraftig fremtid. På linja vår lærer vi å tenke utenfor boksen ved å ta i bruk metodikker som blant annet systemtenkning, innovasjonsteknikker og prosjektledelse, noe som har gitt oss unike utviklingsmuligheter gjennom å fremme skaperglede og handlingskraft. Vi har blitt tilført lidenskap og vinnerinstinkt som vi tror vil være til stor nytte i dette prosjektet.

Sammen med oppdragsgiver Gard Jenssen i Fredrikstad Kommune skal vi bidra til å bygge fundamentet for byens smartbylab. Vi tar utgangspunkt i kvadruppel helix-perspektivet for å styrke byens smartby-økosystem. Gard har tidligere på bloggen nevnt at modellen er et samarbeid mellom det offentlige, næringslivet, akademia og innbyggerne og at det er en tilnærming til å takle de noen av de komplekse utfordringene kommunene står overfor. Derfor har vi fått to konkrete oppgaver av Gard som vi skal utarbeide i løpet av de neste månedene:

1. Samlokalisering

Her har vi allerede 19 aktører som har vist interesse for mulig samlokalisering i Smartbylabben. Aktørene holder til i Fredrikstad, og representerer forskjellige sektorer som har en tematisk overlapp med smartby. Vi vet allerede at det er behov for nye møteplasser som bidrar til utveksling av kompetanse og kunnskap som muliggjør det miljøet vi håper på å skape. Teknologi spiller en viktig rolle i å skape nettverk og tilkobling, og derfor ser vi på dette samarbeidet som en mulighet til å tilrettelegge utvikling av de digitale løsningene og samarbeid som skal til for at Fredrikstad blir Norges smarteste by.

Vi skal i første omgang innkalle disse interessentene til et videre samarbeidsmøte, hvor vi vil tar status og diskuterer hvilke behov og nytte samlokalisering skal ha. Det skal avklares hva smartbylabben spesifikt skal være og hvilke fasiliteter som er viktig. De som ønsker å være med videre i etableringen av Smartbylabben må være villig til å bidra med finansiering og/eller egeninnsats for videre satsning.

2. Showroom

Smartbylabben tar mål av seg til å samle og vise frem alle smartbyløsninger som har blitt skapt eller implementert i Fredrikstad, i et showroom lokalisert på gateplan.  Showroomet vil være en del av Smartbylabben, og skal gjøre det enklere for interesserte å finne ut hva smartby egentlig handler om.

Smartbylabben har som målsetning å skape et mangfold av kunnskapsutveksling, teknologiutvikling, smarte løsninger og nettverkssamarbeid. Denne labben kan bidra til at ulike bedrifter får mulighet til å vise seg frem og invitere samarbeidspartnere til et attraktivt sted.

Spennende tid i vente

Vi tror at Fredrikstad møter nye trender på en riktig måte. Byene utfordres stadig med tanke på å gjøre mer for mindre og da er det viktig at ledelsen tar tak for å bedre fremtiden og møte disse utfordringene tidlig. Forurensning, enkel infrastruktur tilgang, trafikk, mobilitet, trygghet og helse er noen av de få eksemplene på hva byene bør jobbe «smart» med for å møte fremtiden. Utviklingen av ny teknologi som Internet of Things (IoT) tilbyr mange løsninger som muliggjør en smart by.   At vi får være med i starten på denne utviklingen setter vi veldig pris på og vi gleder oss til å bidra til å skape et sterkt fundament for videre utvikling av Fredrikstad.

Reiserapport fra OASCs årskonferanse, 16-17 januar 2019

Fredrikstad kommune er med i det internasjonale smartbynettverket OASC (Open and Agile Smart Cities). Kun byer/kommuner kan være med i nettverket, og medlemskap er gratis. I dag er 120 byer fra 24 land medlemmer.

Standardisering

OASC tar utgangspunkt i en enkelt prinsipp: “Smart løsninger som fungerer i én by, skal også fungere i de andre byene i nettverket”. I en teknisk verden betyr det kort og godt at alle forplikter seg til å følge samme de standardene. Standarder er gode å ha; standard bredde på togskinner gjør at norske tog kan kjøre til Göteborg, at vi kan lade telefonen vår på ferie i andre land, eller at du kan lese denne bloggen uansett hvilken nettleser du bruker.

Smartbyløsninger kan være så mye, men som regel er de digitale og benytter data. Og data må sendes fra et sted til et annet og behandles i et eller annet program i en datamaskin. OASC har derfor tatt utgangspunkt i dette når de jobber for at det som fungerer i en by også skal fungere i en annen. Hva har digitale løsninger innen skole, vei, helse, energi, kultur, vannverk, osv. til felles? Jo, de bruker data. Data må sendes, behandles og presenteres. Og ikke minst: Det blir stadig større behov for å bruke data fra forskjellige kilder sammen i samme system.

De siste året har byene i nettverket samarbeidet om å definere noen løsninger for minste felles multiplum på dette området. En slik løsning har fått navnet “MIM” (Minimal Interoperability Mechanism). “Interoperabilitet” på godt norsk er et ord som handler om å få ting til å kommunisere eller fungere seg i mellom. Dersom avstanden på togskinnene er den samme, signalsystemene er like og strømtilførselen fungerer på samme måte i Norge og Sverige, kan vi godt si at norsk og svensk jernbane er to “interoperable” systemer.

Ettersom smartby dekker så godt som alle områder en kommune har tjenester for, sier det seg selv at det verden over vil finnes ekstremt mange løsninger og teknologier. OASC tar ikke på seg jobben med å standardisere alle. Derfor fokuserer MIMene på det som må være felles for at summen av alle løsninger skal kunne fungere som helhet – eller som “plattform”.

På OASCs generalforsamling i forrige uke ble de tre første MIMene vedtatt: 1) Styring av kontekstdata ( hva slags data et datasett eller en datastrøm inneholder), 2) datamodeller (bestemmelser som sier at alle data om parkeringsplasser skal bruke samme verdier, f.eks. at størrelsen skal oppgis i centimeter i stedet for i tommer), 3) Retningslinjer for hvordan data skal kunne utveksles og handles med.

MIMene i seg selv er ikke standarder, men skal bidra til at de ofte konkurrerende standardiseringsorganene som arbeider med smartby- og IoT-standarder har noen felles prinsipper. Som bildet over viser, er det ikke få aktører involvert i standardiseringsarbeidet(!). OASC arbeider spesielt med at byene får innflytelse på standardene som utarbeides, slik at det ikke bare er industrien som bestemmer hvordan teknologi og prosesser skal utformes.

I forbindelse med generalforsamlingen i Brussel fikk arbeidsgruppene i nettverket anledning til å arbeide sammen. Fredrikstad deltok i arbeidsgruppene for hhv. standardisering og mobilitet. Vår rolle i gruppen for standardisering blir å bidra til at standardiseringsekspertene vet hva byene vil og hva de trenger. I mobilitetsworkshoppen handlet det om muligheten til å samle data om ulike typer mobilitet i et område, for å kunne forstå situasjonen og vurdere ulike tiltak, alt fra bildeling til parkeringskapasitet.

Hva betyr så alt dette? Jo, dersom målet er at løsninger fra en medlemsby i OASC også skal fungere i alle de andre medlemsbyene (så nært plug-and-play det er mulig å komme), er vi avhengig av at alle bruker samme prinsipper og standarder. Ideelt sett bør det være slik at dersom Fredrikstad skal kjøpe en smartbyløsning, sørger vi for at anbudet setter krav til hvilke standarder løsningen må tilfredsstille.

Samtidig har vi en kanal inn i standardiseringsarbeidet: Dersom vi lager eller kjøper en løsning det ikke finnes en standard for, kan vi be standardiseringsorganisasjonene (vis OASC) om å vurdere vår løsning som en ny standard.

OASC er en dugnadsorganisasjon. Fredrikstad har tatt på seg ansvaret for lede arbeidsgruppens arbeid med å samle inn og systematisere byenes behov i forhold til standardisering.

Et annet viktig tema under konferansen var “Digital Rights”. Dette handler om både personsikkerhet, datasikkerhet og den enkelte innbyggers tilgang til og kunnskaper om teknologi. Hvem samler inn data om hva, hva brukes de til og hvordan er kunnskapen om teknologi distribuert i befolkningen? Teknologi blir stadig mer politisert. Hva slags teknologi som brukes til hva, handler om verdier og valg. Det er viktig at innbyggere forstår hva som skjer i samfunnet rundt dem, slik at de kan få mene noe om det. Dette er viktige elementer i demokratiutviklingen.

I OASC-nettverket deler vi bekymringer, utfordringer og erfaringer som skal komme innbyggerne til gode i de smartbyløsninger vi velger. Det er flere spennende prosjekter som tar for seg Digital Rights og en tenkning om teknologi som et menneskedrevet økosystem.

Se feks SOLID-prosjektet, Finske SITRA fondet og deres IHAN prosjekt.

En Digital Rights App som er utviklet av en koalisjon mellom byene Amsterdam, New York og Barcelona og som gjør det mulig å laste ned info om sensorer som er utplassert i byene.

Å delta i et slikt nettverk av store og små byer i verden, gir Fredrikstad gode sjanser til å lage en smartby som ivaretar både innbyggernes rettigheter og næringslivets og myndigheters behov for data.

En smartby lages av alle!

Kontakt oss gjerne for mer mer informasjon eller kommentarer:

Torild Marie Nilsen, Innovasjonskoordinator: tmni@fredrikstad.kommune.no
Gard Jenssen, Programleder Smart Fredrikstad: gard@fredrikstad.kommune.no

Godt nytt smartby-år!

Høsten 2018 ble det avholdt to sonderingsmøter for en smartbylab i Fredrikstad.

Du finner ut hvilke aktører som var med, og referat fra møtene her.

Av de 50 aktørene i Fredrikstad-samfunnet som ble invitert har 19 takket ja til videre samtaler om mulig samlokalisering. Sonderingsmøtene peker ut tre spor som skal følges videre:

  1. Samlokalisering av aktører
  2. Showroom for smartbyløsninger som finnes eller lages i Fredrikstad
  3. Opprettelse av et Smart Fredrikstad-nettverk

Det er verdt å merke seg at smartbylabben kan bli alt fra et showroom med en kontorpult der folk kan oppsøke en representant for Smart Fredrikstad, til et miljø med forskere, gründere, utviklere og prosjektledere fra kommune, næringsliv, akademia, organisasjoner og frivillige. Det skal vi finne ut av de neste månedene.

Smart Fredrikstad har tilknyttet seg Therese Figenschou, doktorgradsstipendiat fra DTU i København, de neste tre årene. Hun skal forske på vårt arbeid med smartbynettverk lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, men samtidig delta i utviklingen av nettverksarbeidet vårt.

I tillegg har vi vært så heldige å få med oss tre studenter fra i innovasjon og prosjektledelse ved Høgskolen i Østfold, som skal jobbe med utvikling av smartbylabben som bachelorprosjekt.

Dersom du som leser dette ikke fikk vært med på sonderingsmøtene, men har lyst til involvere deg (eller bare vite mer) i det videre arbeidet med smartbylabben, ta gjerne kontakt med gard@fredrikstad.kommune.no

På besøk i Ostrava

Norges ambassadør Robert Kvile, Fredrikstads ordfører Jon-Ivar Nygård og kommunaldirektør Atle Holten i mottakelse med Ostravas borgermester Thomas Macura og hans team.

En viktig del av arbeidet med å gjøre Fredrikstad smartere er å lære av, og å samarbeide med andre byer. Om alle byer i verden – eller Norge for den saks skyld – jobber med smartby for seg selv blir det litt som å finne opp hjulet om igjen. Vi jobber derfor derfor gjennom både regionale, nasjonale, og internasjonale nettverk. Vi har også bilaterale samarbeid i smarte enkeltprosjekter, bl.a. med Hvaler og Sarpsborg når det gjelder utbygging av IoT-infrastruktur, og med Våler, Råde og Hvaler i ny og smart helsevakt.

Skal Fredrikstad være med på lederlaget ismartby-Norge må vi være nysgjerrige. Så når den norske ambassaden i Prahainviterte oss til å sende en delegasjon til Ostrava (Tsjekkias tredje største by, ca. 300.000 innbyggere) var det naturlig å taturen. Norske ambassader verden over har blant sine oppgaver å skape nettverk, samarbeid og handel mellom sine vertsland og hjemlandet. Den norske ambassaden i Praha har de siste årene valgt deg ut “smart city” som utgangspunkt for dette. Tidligere har Stavanger og Trondheim vært på besøk hos hver sin by, i år var turen kommet til Fredrikstad.

Fredrikstads delegasjon besto av ordfører Jon-Ivar Nygård, kommunaldirektør for teknisk drift og rådmannens stedfortreder Atle Holten, høgskolelektor Bjørn Gitle Hauge fra Høgskolen i Østfold, administrerende direktør Jan Olav Endrerud i Comlight AS, samt meg. Vi ble mottatt av ambassadør Robert Kvile og kommunikasjons- og næringsrådgiver Terje Englund ved ambassaden, som fulgte oss på turen til Ostrava og la alt til rette på perfekt vis.

Selve opplegget i Ostrava var en nettverksmiddag ved ankomst med byens ordfører og hans folk som matchet var delegasjon (kommune, forskning og næringsliv). Dagen etter besto av en tettpakket sekstimers konferanse med innlegg fra oss fem fra Fredrikstad og tilsvarende fra Ostrava. Fra kommunens side presenterte vi Smart Fredrikstad-strategien,prosjektet IoT-byen, samt en del eksempler på hvordan vi arbeider, noen idéer for fremtiden og en åpen invitasjon til samarbeid.

Du kan lese talene til ordfører Jon-IvarNygård her, og talen til kommunaldirektør for teknisk drift her.

Bjørn Gitle Hauge presenterte det nye masterstudiet i Green Energy Technology ved Høgskolen i Østfold og inviterte til samtaler om forskningssamarbeid. Jan Olav Endrerud i Comlight AS fortalte om selskapets produkter, og viste mange gode eksempler på hvordan systemet de har for å spare strøm i offentligbelysning fungerer. Visste du at vi har en installasjon på Glommastien, der lysene bare slår seg på dersom det er noen som går eller sykler på stien?

Tsjekkerne på sin side presenterte sine prosjekter og sine fokusområder. De er spesielt opptatt av elektriske kjøretøy og tilhørende ladeinfrastruktur. Med dagens rundt 1700 elbiler ser de på Norge som selve elbil-landet, med våre 180.000 elbiler, som Selve Elbilandet, og sikkert med god grunn. Teknologisk virker det ikke som tsjekkerne ligger bak Norge, men etter de samtaler vi hadde virker det ikke som det er lett å få til de politiske grepene som må til for å få til en tilsvarende økning som Norge har hatt. Etterinnholdet på konferansen å dømme virker det som Ostravas smartby-aktviteter for det meste handler om energi og mobilitet, her er de til gjengjeld veldig på ballen. De deltar i flere EU-prosjekter innen smart energi og har samarbeid med flere byer i Europa på dette området.

Tsjekkerne er veldig gode på industri, og landet er blant de som går best i Europa. De er, som de fleste tidligere øst-europeiske land, mottakere av norske EØS-midler – 184,5 millioner Euro for perioden 2014-2021. Her finnes muligheter for finansiering av samarbeidsprosjekter mellom Norge og Tsjekkia både for kommunen, høgskolen og næringslivet. Tsjekkia er også kjent for å produsere mange produkter for tyske industriaktører – kanskje vi har industriaktører i Fredrikstad som vil vurdere produksjon i Tsjekkia. Jeg vil tro det er gode muligheter for både samarbeid og handel fremover. Fredrikstad har gode miljøer for smart energi, og flere næringslivsaktører som kan finne både kompetanse og produksjonskapasitet i Ostrava.

Ambassaden var en svært god tilrettelegger for opplegget totalt sett, og vertene i Ostrava svært generøse både med sin tid og sin kunnskap. Alle som var med på turen fikk en meget god innføring i landets historie, geografi og politikk, noe som gjerne er en forutsetning for å få til samarbeid. Kombinert med de personlige kontaktene vi fikk, ligger alt til rette for at vi kan invitere en delegasjon fra Ostrava til Fredrikstad, eller i det minste fungere som bindeledd for aktører i våre respektive byer.

Turen fikk en uventet avslutning da vår ordfører knappe to timer etter sin presentasjon på konferansen havnet på operasjonsbordet. Det var langt fra hensikten med turen, men ordføreren er nå sannsynligvis en av de fremste vitnene i Fredrikstad på at tsjekkisk helsevesen er like godt som det norske.

Før hjemreisen fikk vi også møte sentrale medarbeidere i Prahas smartbyarbeid. De ble svært interessert i Comlightsløsninger for gatelys, og vi diskuterte muligheter for samarbeid på flere områder.

Er du interessert i kontaktere vi fikk i Tsjekkia, kontakt meg på e-post: gard@fredrikstad.kommune.no

Under kan du lese innleggene til ordfører Jon-Ivar Nygård og kommunaldirektør Atle Holten:

Ordfører Jon-Ivar Nygård sin tale i PDF-format.

Kommunaldirektør Atle Holten sin tale i PDF-format.