Innlegg

Eksemplene på hva som gjør en by smart kommer tydelig fram i en krise. Digitale hjelpemidler og bruk av data hjelper oss til å gjøre ting mer effektivt og langt hurtigere. Alle i kommunen «stor på hodet i våre dager», men vi fikk en prat med Geomatikk-avdelingen for å høre litt om deres arbeid, og ikke minst hva slags rolle de har under korona-pandemien.

For de av oss som ikke egentlig har en idé om hva «geodata» og «geomatikk» er for noe rart – kan dere forklare det på en måte som vi kan forstå?

Geodata betyr stedfestet informasjon. Det er nok fremdeles slik at de fleste forbinder geodata med tradisjonelle kart, men i de siste årene har geodata fått en bredere betydning: Alt skjer ett sted, og er dermed geodata. Hver enkelt av oss bor ett sted og er med det geodata. Og i de siste ukene har vi sett at selv virussmitte er geodata!

Her er en filmsnutt som forklarer godt:

Hvorfor har de fleste kommuner en egen Geomatikk-avdeling?

Alle kommuner er lovpålagt å sørge for et oppdatert offentlig kartgrunnlag.). Dette gjøres for de aller fleste kommuner i Norge, via et økonomisk samarbeid mellom flere regionale og nasjonale parter. Norge har på grunn av dette mangeårige samarbeidet, et kartgrunnlag som holder meget høy nøyaktighet. De fleste kommuner har egen geomatikk avdeling for å sikre utvidet bruk av kartgrunnlaget. Kartgrunnlaget kombinert med annen geodata er sentrale verktøy for mange av våre kommunale oppgaver, og kan ofte benyttes for å effektivisere arbeidsprosesser.

I tillegg er kommunen oppmålingsmyndighet og adressemyndighet. Det er Geomatikk-avdelingen som ansvar for å behandle saker etter matrikkelloven og eierseksjoneringsloven.

Hva slags roller har dere i Geomatikk-avdelingen, og hva jobber dere med til daglig?

Geomatikk har totalt 17 stillinger, fordelt på to faggrupper og en virksomhetsleder.

Faggruppe Oppmåling har ansvar for arbeider etter matrikkelloven og eierseksjonsloven, samt ansvar for all nødvendig landmåling i forbindelse med fotogrammetrisk og administrativt ajourhold av kartdatabaser. De fører eiendomsdelen i matrikkelen og utfører løpende kvalitetsheving av matrikkelen.

Faggruppe Kart/GIS har ansvar for datafangst, ajourhold og drift av grunnkartdatabasen i henhold til FDV-avtaler i Geovekstsamarbeidet. Gruppen har også ansvar for utvikling, drift og vedlikehold av web-klienter for presentasjon av geografiske data. Gruppen utfører matrikkelføring av bygningsdata og adressedata, samt leveranse av situasjonskart og meglerinformasjon. Faggruppen har ansvar for vertskommuneaktivitetene innen kart og GIS i Hvaler kommune i henhold til avtale.

Vi gjør også analyser på geografiske data som brukes i planleggingen av byen vår, f.eks.:

  • Hvor bør man bygge nye skoler?
  • Hvor stor vil økningen i trafikk bli til det nye kjøpesenteret?
  • Hvor mye vil de planlagte byggene langs elva skygge for bygningen bak?
  • Hvor finnes det sårbar natur?

Les mer om oss her: https://www.fredrikstad.kommune.no/kontakt-oss/organisasjon/kultur-miljo-og-byutvikling/miljo–og-byutvikling/Geomatikk/

Hvorfor er Geomatikk viktig krise- og beredskapsarbeidet, og hvordan er Geomatikk innarbeidet i kommunens krise- og beredskapsplaner?

En krise skjer som regel et sted, derfor er Geomatikk viktig i beredskapsarbeidet. Geomatikk-avdelingen er representert i kommunes krisestab der oppgaven er å hjelpe kriseledelsen å få oversikt over krisen. Dette gjøres bla. ved hjelp av situasjonskartet som inneholder hendelser, ressurser og tiltak. Geomatikk-avdelingen kan også bistå med analyser som for eksempel hvor mange som blir berørt av en hendelse eller hvilke veier bør man bruke ved en evakuering.

Hvordan er samarbeidet mellom geomatikkmiljøene i forskjellige kommuner nå under krisen – regionalt, nasjonalt, evt. internasjonalt?

Vi har samarbeidsarenaer både regionalt og nasjonalt. Regionalt har vi en arena som heter GIS-Sør. Den består av 8 kommuner i Østfold. Nasjonalt deltar vi i storkommunegruppa for geodatasjefer. Det er de 10 mest folkerike kommunene i Norge som møtes jevnlig. Nå under krisen møtes vi ikke fysisk, men prøver å opprettholde kontakt med nettmøter. Vi har ikke noe spesielt internasjonalt samarbeid, men vi bruker amerikansk programvare fra ESRI og gjennom vår norske importør (Geodata AS) er vi oppdatert på en del av det som skjer ellers i verden.

Har dere eksempler på data dere gjerne skulle hatt tilrettelagt nå, som ikke er tilrettelagt?

Vi ser behov for å stedfeste alle som mottar hjemmehelsetjenester, omsorgsboliger og institusjoner. Dette er ofte risikogrupper i beredskapssammenheng.

Hva tenker dere om bruk av geodata i ved fremtidige pandemier – akkurat som innen medisin er det vel ekstremt mange geomatikere som nå jobber intenst med å tilrettelegge data som ikke ennå er tilrettelagt, eller utvikle systemer som ennå ikke er utviklet – hva kan man tenke seg at geomatikk kan bidra med ved neste pandemi, som dere ikke bidrar med i dag?

Geodata kan brukes til å spore smitte:

  • Hvor har den smittede vært, til hvilken tid?
  • Hvor og når har kjente smittede eventuelt vært i kontakt med hverandre?
  • Hvilke andre mennesker/grupper kan den smittede ha vært i kontakt med?

Flere land, deriblant Norge, jobber nå med løsninger for sporing av folks bevegelser for å se hvem som kan ha vært i nærheten av en smittet person.

Geodata kan også brukes for å få oversikt over krisen:

  • Hvor er smittetilfellene?
  • Hvor sitter det folk i karantene/isolasjon?
  • Hvor bor de mest sårbare?
  • Hvor er lokaler med ledige sengeplasser?
  • Hvor er oppmøte for testing?
  • Hvor er møteplasser for frivillige?
  • Hvor er de åpne matbutikkene?
  • Hvilke områder er avsperret?
  • Hvor er satt opp kontrollpunkter?

Geodata kan også inngå i analyser for å gi bedre beslutningsgrunnlag:

  • Sammenstilling av data fra mange kilder i såkalte Dashboards (oversiktspanel).
  • Se på utvikling over tid
  • Tid/rom analyser i 3D
  • Optimalisere logistikk i forbindelse med utkjøring av mat
  • Sporing av ressurser (kjøretøyer og personell)

Artikkel som handler bruk av geodata i korona-krisen:

International Journal of Health Geographics

Eksempler på Dashboards:

Novel Coronavirus (COVID-19) Situation

Coronavirus COVID-19 Global Cases by the Center for Systems Science and Engineering (CSSE) at Johns Hopkins University (JHU)

Hva tenker dere om åpne data i en slik tid – tror dere det finnes miljøer som kunne hjulpet til i krisen dersom alle kommuner hadde hatt flere data åpne og tilrettelagt for næringsliv, forskning og sivile utviklere?

Man kommer fort opp i personvernhensyn når man jobber med denne type data og det ligger derfor i sakens natur at mye av dette ikke kan være åpne data. Det er mulig å aggregere og anonymisere data slik at det også kan legges ut åpent. Dashboard-eksemplene over er eksempler på dette. Det å ha gode tekniske løsninger for deling av data er viktig slik at ulike fagmiljøer kan analysere data og bygge løsninger for felleskapet.

Spørsmål og innspill?

Petter Stordahl, virksomhetsleder Geomatikk – pest@fredrikstad.kommune.no

Gard Jenssen. progamleder Smart Fredrikstad – gard@frdrikstad.kommune.no