Therese Figenschou fra Danmarks Tekniske Univseristet forsker på smartbynettverk

Hei 🙂

Mitt navn er Therese Figenschou og jeg skal i en periode på tre år skrive en PhD sammen med Fredrikstad kommune om hvordan vi sammen kan skape en smart by. Jeg studerer ved Danmarks Teknologiske Universitet (DTU) ved en avdeling som heter DTU Entrepreneurship, hvor formålet er å øke innovasjonsgraden og start-ups i det danske samfunn. Danmark har jobbet med smarte byer i mange år nå, og vi håper derfor på at Norge kan bruke noe av deres erfaring i sitt smartby-arbeid. En del av min PhD vil være å bringe kunnskap fra Danmark til Fredrikstad i forhold til hva som gjøres i danske byer, og det gleder jeg meg til!

Min interesse for smartby kommer fra tiden hvor jeg arbeidet i Microsoft og oppdaget at mange byer kjøper inn teknologi til flere millioner kroner, erklærer byen for «smart», og fortsetter å arbeide som de alltid har gjort. Jeg tror derimot at hvis en by skal lykkes i sin streben mot å bli smart, er man nødt til å arbeide sammen på en annen måte enn tidligere. De fleste smartby-prosjekter krever at man arbeider på tvers av faggrupper, og inkluderer flere mennesker i alle stadier fra ide til virkelighet, i større grad enn det byene tradisjonelt har gjort. Dette innebærer at byer og kommuner blir nødt til å arbeide annerledes sammen. Jeg skal derfor forske på hvordan vi skal arbeide sammen fremover for å skape en smartere by. I den forbindelse kommer jeg til å være en sentral del av kommunens planlegging og satsning på smartby. Sammen med medlemmer av Smart Fredrikstad-nettverket ønsker vi å få til en modell som fungerer godt for Fredrikstad, og som gir resultater. Det er for tiden mange ulike forslag og løsninger til hvordan byer kan bli smartere, men det gjelder å finne noe som passer for byen Fredrikstad.

Siden jeg kommer til å være tett på Fredrikstad kommune i utviklingen av Smart Fredrikstad var det naturlig å velge aksjonsforskning som metodikk for mitt forskningsprosjekt. Aksjonsforskning innebærer at forskeren er en del av det som foregår, samt kommer med forslag til endringer, og er med på å implementere disse. Aksjonsforskning har et godt fotfeste i Norge med lange tradisjoner og mange dyktige forskere på området. Jeg har derfor vært så heldig å få lov til å samarbeide med Gunnar Andersson ved Høgskolen i Østfold, og han kommer til å fungere som en bi-veileder innenfor metode. Det viser seg at aksjonsforskning også er en mye brukt metode i Østfold, så det er tilsynelatende en «god match» J

Så langt har vi arrangert en innspillsworkshop med et utvalg representanter fra ulike samfunnsgrupper, og er i gang med å arrangere den andre. Deltagerne kommer med mye nyttig informasjon og tilbakemeldinger som vi kommer til å bruke for å lage en modell som passer byen best mulig. Jeg gleder meg veldig til prosessen videre, og basert på engasjementet og kompetansen til de jeg har møtt på så langt er jeg ikke i tvil om at vi sammen kan skape Smart Fredrikstad.

Forskningen

I de senere år har det blitt tydelig at kommunens rolle er i endring. Dette viser seg tydelig i smartbyarbeidet: Befolkningen krever mer innsikt i kommunens prosesser og ønsker å delta, behovene endrer seg i samsvar med demografiske endringer, private og offentlige partnerskap blir mer og mer vanlig. Folk forventer at kommunen henger med både innenfor teknologi, behov og utfordringer – og de har ikke tid til å vente.  Resultatet er at flere og flere byer, og firmaer, åpner opp for større deltakelse fra folk og institusjoner utenfra. Målet med dette er å få tilgang til kunnskap og ressurser som man ikke allerede har. Alle kan ikke ansette alle de beste folkene, og man må derfor dele på ressursene. Dette refereres i litteraturen til som «open innovation» og har vært en viktig trend i mange år nå.

Min forskning vil derfor fokusere på hvordan det offentlige, her representert gjennom Fredrikstad kommune og deres smartby-satsning, best kan lede en åpen innovasjonsprosess. I den forbindelse blir det viktig å finne ut av hva som menes med «best», og hvilke parametere som skal brukes for å måle effekten av ledelse. Konteksten for forskningen vil være smartby og kvadruppel helix, og hvordan vi sammen kan skape innovasjon.

Innenfor denne konteksten skal jeg især se på faktorer som:

  • Målavstemming mellom de ulike gruppene
  • Utvikling av relasjoner over tid og balansen mellom disse
  • Ulike motivasjonsgrunnlag for å delta i de ulike gruppene
  • Etablerte strukturer og prosesser i kommunen, og hvordan disse påvirker de andre gruppene i nettverket.

Noe av bakgrunnen for forskningen er et stort studie finansiert av EU, fordelt på 16 byer i 10 ulike Europeiske land hvor formålet var å vurdere effekten av kvadruppel helix modellen i ulike kontekster. Det er særlig ett funn derfra som har fått stor betydning, og det er at man svært sjeldent kan kopiere noe som fungerer i en by inn i en annen by – man må tilpasse lokalt, hver by er forskjellig. Det vil derfor være interessant å se på hva som kan fungere best i Fredrikstad. Studien antyder også at i nesten alle tilfeller fungerer det ikke helt å involvere innbyggerne, det ender som oftest med at det er det offentlige, private og akademia som samarbeider.

Videre er det et casestudie fra Uppsala i Sverige som jeg finner interessant, hvor de brukte en kvadruppel helix-fremgangsmåte i et broprosjekt. Forskerne bak casestudiet brukte et prosessperspektiv for å forstå de mange utfordringene som oppsto under byggeprosjektet mellom de ulike gruppene. Det viste seg at aktørene hadde svært forskjellige oppfatning av hvordan og hvorfor prosjektet skulle gjennomføres. Studiet argumenterer derfor for at en balanse mellom innovasjon, kunnskap og demokrati er avgjørende for at en kvadruppel helix-tilnærming skal fungere. Dette vil blant annet være kunnskap som vi i Smart Fredrikstad vil forsøke å ta med oss videre i utviklingen av nettverket.

Nå er det sånn at forskning er en prosess, så selv om jeg har en idé om hva jeg skal forske på for øyeblikket, er det stor sannsynlighet for at dette kommer til å endre seg etter hvert som jeg får mer innsikt i hva som egentlig foregår, og hva de grunnleggende utfordringene er.

Når det gjelder oppsett av doktorgraden foregår denne som nevnt over tre år, og skal resultere i 3-4 publiserte artikler. Hvis du er interessert i å vite mer om forskningen må du gjerne kontakte meg på tfigen@dtu.dk så kan vi ta en prat.

Som de sier i Danmark; vi tales ved 😉

2 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.