Vi er tre bachelorstudenter fra Innovasjon og Prosjektledelse, ved Høgskolen i Østfold, som er så heldige med å få kunne være med på et så komplekst prosjekt som Smart Fredrikstad Smartbylabben.  Bachelorgruppa består av Mathias Solem, Anmol Kaur og Rikke Prang Følkner, hvor alle har et stort hjerte for kreativt arbeid, prosjekt og prosess-utvikling, samt fokus på bærekraftig fremtid. På linja vår lærer vi å tenke utenfor boksen ved å ta i bruk metodikker som blant annet systemtenkning, innovasjonsteknikker og prosjektledelse, noe som har gitt oss unike utviklingsmuligheter gjennom å fremme skaperglede og handlingskraft. Vi har blitt tilført lidenskap og vinnerinstinkt som vi tror vil være til stor nytte i dette prosjektet.

Sammen med oppdragsgiver Gard Jenssen i Fredrikstad Kommune skal vi bidra til å bygge fundamentet for byens smartbylab. Vi tar utgangspunkt i kvadruppel helix-perspektivet for å styrke byens smartby-økosystem. Gard har tidligere på bloggen nevnt at modellen er et samarbeid mellom det offentlige, næringslivet, akademia og innbyggerne og at det er en tilnærming til å takle de noen av de komplekse utfordringene kommunene står overfor. Derfor har vi fått to konkrete oppgaver av Gard som vi skal utarbeide i løpet av de neste månedene:

1. Samlokalisering

Her har vi allerede 19 aktører som har vist interesse for mulig samlokalisering i Smartbylabben. Aktørene holder til i Fredrikstad, og representerer forskjellige sektorer som har en tematisk overlapp med smartby. Vi vet allerede at det er behov for nye møteplasser som bidrar til utveksling av kompetanse og kunnskap som muliggjør det miljøet vi håper på å skape. Teknologi spiller en viktig rolle i å skape nettverk og tilkobling, og derfor ser vi på dette samarbeidet som en mulighet til å tilrettelegge utvikling av de digitale løsningene og samarbeid som skal til for at Fredrikstad blir Norges smarteste by.

Vi skal i første omgang innkalle disse interessentene til et videre samarbeidsmøte, hvor vi vil tar status og diskuterer hvilke behov og nytte samlokalisering skal ha. Det skal avklares hva smartbylabben spesifikt skal være og hvilke fasiliteter som er viktig. De som ønsker å være med videre i etableringen av Smartbylabben må være villig til å bidra med finansiering og/eller egeninnsats for videre satsning.

2. Showroom

Smartbylabben tar mål av seg til å samle og vise frem alle smartbyløsninger som har blitt skapt eller implementert i Fredrikstad, i et showroom lokalisert på gateplan.  Showroomet vil være en del av Smartbylabben, og skal gjøre det enklere for interesserte å finne ut hva smartby egentlig handler om.

Smartbylabben har som målsetning å skape et mangfold av kunnskapsutveksling, teknologiutvikling, smarte løsninger og nettverkssamarbeid. Denne labben kan bidra til at ulike bedrifter får mulighet til å vise seg frem og invitere samarbeidspartnere til et attraktivt sted.

Spennende tid i vente

Vi tror at Fredrikstad møter nye trender på en riktig måte. Byene utfordres stadig med tanke på å gjøre mer for mindre og da er det viktig at ledelsen tar tak for å bedre fremtiden og møte disse utfordringene tidlig. Forurensning, enkel infrastruktur tilgang, trafikk, mobilitet, trygghet og helse er noen av de få eksemplene på hva byene bør jobbe «smart» med for å møte fremtiden. Utviklingen av ny teknologi som Internet of Things (IoT) tilbyr mange løsninger som muliggjør en smart by.   At vi får være med i starten på denne utviklingen setter vi veldig pris på og vi gleder oss til å bidra til å skape et sterkt fundament for videre utvikling av Fredrikstad.

Reiserapport fra OASCs årskonferanse, 16-17 januar 2019

Fredrikstad kommune er med i det internasjonale smartbynettverket OASC (Open and Agile Smart Cities). Kun byer/kommuner kan være med i nettverket, og medlemskap er gratis. I dag er 120 byer fra 24 land medlemmer.

Standardisering

OASC tar utgangspunkt i en enkelt prinsipp: “Smart løsninger som fungerer i én by, skal også fungere i de andre byene i nettverket”. I en teknisk verden betyr det kort og godt at alle forplikter seg til å følge samme de standardene. Standarder er gode å ha; standard bredde på togskinner gjør at norske tog kan kjøre til Göteborg, at vi kan lade telefonen vår på ferie i andre land, eller at du kan lese denne bloggen uansett hvilken nettleser du bruker.

Smartbyløsninger kan være så mye, men som regel er de digitale og benytter data. Og data må sendes fra et sted til et annet og behandles i et eller annet program i en datamaskin. OASC har derfor tatt utgangspunkt i dette når de jobber for at det som fungerer i en by også skal fungere i en annen. Hva har digitale løsninger innen skole, vei, helse, energi, kultur, vannverk, osv. til felles? Jo, de bruker data. Data må sendes, behandles og presenteres. Og ikke minst: Det blir stadig større behov for å bruke data fra forskjellige kilder sammen i samme system.

De siste året har byene i nettverket samarbeidet om å definere noen løsninger for minste felles multiplum på dette området. En slik løsning har fått navnet “MIM” (Minimal Interoperability Mechanism). “Interoperabilitet” på godt norsk er et ord som handler om å få ting til å kommunisere eller fungere seg i mellom. Dersom avstanden på togskinnene er den samme, signalsystemene er like og strømtilførselen fungerer på samme måte i Norge og Sverige, kan vi godt si at norsk og svensk jernbane er to “interoperable” systemer.

Ettersom smartby dekker så godt som alle områder en kommune har tjenester for, sier det seg selv at det verden over vil finnes ekstremt mange løsninger og teknologier. OASC tar ikke på seg jobben med å standardisere alle. Derfor fokuserer MIMene på det som må være felles for at summen av alle løsninger skal kunne fungere som helhet – eller som “plattform”.

På OASCs generalforsamling i forrige uke ble de tre første MIMene vedtatt: 1) Styring av kontekstdata ( hva slags data et datasett eller en datastrøm inneholder), 2) datamodeller (bestemmelser som sier at alle data om parkeringsplasser skal bruke samme verdier, f.eks. at størrelsen skal oppgis i centimeter i stedet for i tommer), 3) Retningslinjer for hvordan data skal kunne utveksles og handles med.

MIMene i seg selv er ikke standarder, men skal bidra til at de ofte konkurrerende standardiseringsorganene som arbeider med smartby- og IoT-standarder har noen felles prinsipper. Som bildet over viser, er det ikke få aktører involvert i standardiseringsarbeidet(!). OASC arbeider spesielt med at byene får innflytelse på standardene som utarbeides, slik at det ikke bare er industrien som bestemmer hvordan teknologi og prosesser skal utformes.

I forbindelse med generalforsamlingen i Brussel fikk arbeidsgruppene i nettverket anledning til å arbeide sammen. Fredrikstad deltok i arbeidsgruppene for hhv. standardisering og mobilitet. Vår rolle i gruppen for standardisering blir å bidra til at standardiseringsekspertene vet hva byene vil og hva de trenger. I mobilitetsworkshoppen handlet det om muligheten til å samle data om ulike typer mobilitet i et område, for å kunne forstå situasjonen og vurdere ulike tiltak, alt fra bildeling til parkeringskapasitet.

Hva betyr så alt dette? Jo, dersom målet er at løsninger fra en medlemsby i OASC også skal fungere i alle de andre medlemsbyene (så nært plug-and-play det er mulig å komme), er vi avhengig av at alle bruker samme prinsipper og standarder. Ideelt sett bør det være slik at dersom Fredrikstad skal kjøpe en smartbyløsning, sørger vi for at anbudet setter krav til hvilke standarder løsningen må tilfredsstille.

Samtidig har vi en kanal inn i standardiseringsarbeidet: Dersom vi lager eller kjøper en løsning det ikke finnes en standard for, kan vi be standardiseringsorganisasjonene (vis OASC) om å vurdere vår løsning som en ny standard.

OASC er en dugnadsorganisasjon. Fredrikstad har tatt på seg ansvaret for lede arbeidsgruppens arbeid med å samle inn og systematisere byenes behov i forhold til standardisering.

Et annet viktig tema under konferansen var “Digital Rights”. Dette handler om både personsikkerhet, datasikkerhet og den enkelte innbyggers tilgang til og kunnskaper om teknologi. Hvem samler inn data om hva, hva brukes de til og hvordan er kunnskapen om teknologi distribuert i befolkningen? Teknologi blir stadig mer politisert. Hva slags teknologi som brukes til hva, handler om verdier og valg. Det er viktig at innbyggere forstår hva som skjer i samfunnet rundt dem, slik at de kan få mene noe om det. Dette er viktige elementer i demokratiutviklingen.

I OASC-nettverket deler vi bekymringer, utfordringer og erfaringer som skal komme innbyggerne til gode i de smartbyløsninger vi velger. Det er flere spennende prosjekter som tar for seg Digital Rights og en tenkning om teknologi som et menneskedrevet økosystem.

Se feks SOLID-prosjektet, Finske SITRA fondet og deres IHAN prosjekt.

En Digital Rights App som er utviklet av en koalisjon mellom byene Amsterdam, New York og Barcelona og som gjør det mulig å laste ned info om sensorer som er utplassert i byene.

Å delta i et slikt nettverk av store og små byer i verden, gir Fredrikstad gode sjanser til å lage en smartby som ivaretar både innbyggernes rettigheter og næringslivets og myndigheters behov for data.

En smartby lages av alle!

Kontakt oss gjerne for mer mer informasjon eller kommentarer:

Torild Marie Nilsen, Innovasjonskoordinator: tmni@fredrikstad.kommune.no
Gard Jenssen, Programleder Smart Fredrikstad: gard@fredrikstad.kommune.no

Godt nytt smartby-år!

Høsten 2018 ble det avholdt to sonderingsmøter for en smartbylab i Fredrikstad.

Du finner ut hvilke aktører som var med, og referat fra møtene her.

Av de 50 aktørene i Fredrikstad-samfunnet som ble invitert har 19 takket ja til videre samtaler om mulig samlokalisering. Sonderingsmøtene peker ut tre spor som skal følges videre:

  1. Samlokalisering av aktører
  2. Showroom for smartbyløsninger som finnes eller lages i Fredrikstad
  3. Opprettelse av et Smart Fredrikstad-nettverk

Det er verdt å merke seg at smartbylabben kan bli alt fra et showroom med en kontorpult der folk kan oppsøke en representant for Smart Fredrikstad, til et miljø med forskere, gründere, utviklere og prosjektledere fra kommune, næringsliv, akademia, organisasjoner og frivillige. Det skal vi finne ut av de neste månedene.

Smart Fredrikstad har tilknyttet seg Therese Figenschou, doktorgradsstipendiat fra DTU i København, de neste tre årene. Hun skal forske på vårt arbeid med smartbynettverk lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, men samtidig delta i utviklingen av nettverksarbeidet vårt.

I tillegg har vi vært så heldige å få med oss tre studenter fra i innovasjon og prosjektledelse ved Høgskolen i Østfold, som skal jobbe med utvikling av smartbylabben som bachelorprosjekt.

Dersom du som leser dette ikke fikk vært med på sonderingsmøtene, men har lyst til involvere deg (eller bare vite mer) i det videre arbeidet med smartbylabben, ta gjerne kontakt med gard@fredrikstad.kommune.no

På besøk i Ostrava

Norges ambassadør Robert Kvile, Fredrikstads ordfører Jon-Ivar Nygård og kommunaldirektør Atle Holten i mottakelse med Ostravas borgermester Thomas Macura og hans team.

En viktig del av arbeidet med å gjøre Fredrikstad smartere er å lære av, og å samarbeide med andre byer. Om alle byer i verden – eller Norge for den saks skyld – jobber med smartby for seg selv blir det litt som å finne opp hjulet om igjen. Vi jobber derfor derfor gjennom både regionale, nasjonale, og internasjonale nettverk. Vi har også bilaterale samarbeid i smarte enkeltprosjekter, bl.a. med Hvaler og Sarpsborg når det gjelder utbygging av IoT-infrastruktur, og med Våler, Råde og Hvaler i ny og smart helsevakt.

Skal Fredrikstad være med på lederlaget ismartby-Norge må vi være nysgjerrige. Så når den norske ambassaden i Prahainviterte oss til å sende en delegasjon til Ostrava (Tsjekkias tredje største by, ca. 300.000 innbyggere) var det naturlig å taturen. Norske ambassader verden over har blant sine oppgaver å skape nettverk, samarbeid og handel mellom sine vertsland og hjemlandet. Den norske ambassaden i Praha har de siste årene valgt deg ut “smart city” som utgangspunkt for dette. Tidligere har Stavanger og Trondheim vært på besøk hos hver sin by, i år var turen kommet til Fredrikstad.

Fredrikstads delegasjon besto av ordfører Jon-Ivar Nygård, kommunaldirektør for teknisk drift og rådmannens stedfortreder Atle Holten, høgskolelektor Bjørn Gitle Hauge fra Høgskolen i Østfold, administrerende direktør Jan Olav Endrerud i Comlight AS, samt meg. Vi ble mottatt av ambassadør Robert Kvile og kommunikasjons- og næringsrådgiver Terje Englund ved ambassaden, som fulgte oss på turen til Ostrava og la alt til rette på perfekt vis.

Selve opplegget i Ostrava var en nettverksmiddag ved ankomst med byens ordfører og hans folk som matchet var delegasjon (kommune, forskning og næringsliv). Dagen etter besto av en tettpakket sekstimers konferanse med innlegg fra oss fem fra Fredrikstad og tilsvarende fra Ostrava. Fra kommunens side presenterte vi Smart Fredrikstad-strategien,prosjektet IoT-byen, samt en del eksempler på hvordan vi arbeider, noen idéer for fremtiden og en åpen invitasjon til samarbeid.

Du kan lese talene til ordfører Jon-IvarNygård her, og talen til kommunaldirektør for teknisk drift her.

Bjørn Gitle Hauge presenterte det nye masterstudiet i Green Energy Technology ved Høgskolen i Østfold og inviterte til samtaler om forskningssamarbeid. Jan Olav Endrerud i Comlight AS fortalte om selskapets produkter, og viste mange gode eksempler på hvordan systemet de har for å spare strøm i offentligbelysning fungerer. Visste du at vi har en installasjon på Glommastien, der lysene bare slår seg på dersom det er noen som går eller sykler på stien?

Tsjekkerne på sin side presenterte sine prosjekter og sine fokusområder. De er spesielt opptatt av elektriske kjøretøy og tilhørende ladeinfrastruktur. Med dagens rundt 1700 elbiler ser de på Norge som selve elbil-landet, med våre 180.000 elbiler, som Selve Elbilandet, og sikkert med god grunn. Teknologisk virker det ikke som tsjekkerne ligger bak Norge, men etter de samtaler vi hadde virker det ikke som det er lett å få til de politiske grepene som må til for å få til en tilsvarende økning som Norge har hatt. Etterinnholdet på konferansen å dømme virker det som Ostravas smartby-aktviteter for det meste handler om energi og mobilitet, her er de til gjengjeld veldig på ballen. De deltar i flere EU-prosjekter innen smart energi og har samarbeid med flere byer i Europa på dette området.

Tsjekkerne er veldig gode på industri, og landet er blant de som går best i Europa. De er, som de fleste tidligere øst-europeiske land, mottakere av norske EØS-midler – 184,5 millioner Euro for perioden 2014-2021. Her finnes muligheter for finansiering av samarbeidsprosjekter mellom Norge og Tsjekkia både for kommunen, høgskolen og næringslivet. Tsjekkia er også kjent for å produsere mange produkter for tyske industriaktører – kanskje vi har industriaktører i Fredrikstad som vil vurdere produksjon i Tsjekkia. Jeg vil tro det er gode muligheter for både samarbeid og handel fremover. Fredrikstad har gode miljøer for smart energi, og flere næringslivsaktører som kan finne både kompetanse og produksjonskapasitet i Ostrava.

Ambassaden var en svært god tilrettelegger for opplegget totalt sett, og vertene i Ostrava svært generøse både med sin tid og sin kunnskap. Alle som var med på turen fikk en meget god innføring i landets historie, geografi og politikk, noe som gjerne er en forutsetning for å få til samarbeid. Kombinert med de personlige kontaktene vi fikk, ligger alt til rette for at vi kan invitere en delegasjon fra Ostrava til Fredrikstad, eller i det minste fungere som bindeledd for aktører i våre respektive byer.

Turen fikk en uventet avslutning da vår ordfører knappe to timer etter sin presentasjon på konferansen havnet på operasjonsbordet. Det var langt fra hensikten med turen, men ordføreren er nå sannsynligvis en av de fremste vitnene i Fredrikstad på at tsjekkisk helsevesen er like godt som det norske.

Før hjemreisen fikk vi også møte sentrale medarbeidere i Prahas smartbyarbeid. De ble svært interessert i Comlightsløsninger for gatelys, og vi diskuterte muligheter for samarbeid på flere områder.

Er du interessert i kontaktere vi fikk i Tsjekkia, kontakt meg på e-post: gard@fredrikstad.kommune.no

Under kan du lese innleggene til ordfører Jon-Ivar Nygård og kommunaldirektør Atle Holten:

Ordfører Jon-Ivar Nygård sin tale i PDF-format.

Kommunaldirektør Atle Holten sin tale i PDF-format.

“99% av alle smartbyløsninger trenger tilrettelagte data, men mindre enn én prosent av alle smartbydata er tilrettelagte”

Jeg har arbeidet med smart city som tema i snart fem år, og dette er inntrykket jeg har. Det er ikke en forskningsbasert påstand, og kanskje står det litt bedre eller litt verre til i virkeligheten.

Men det finnes vel nok av data, tenker du kanskje. Jo, mer enn nok, men nøkkelordet her er “tilrettelagt”. En innovatør eller utvikler som skal lage smartbyløsninger basert på data kan sammenlignes med et barn som skal bygge med Lego.

Tenk deg at du sitter foran en stor kasse med Legobrikker. Uansett hvilket Legosett brikkene opprinnelig kom fra, kan de alle bygges sammen. Dette er fordi de er basert på samme standard. Du kan starte med å ville bygge en bil, og ende opp med å lage et romskip. Legobyggende barn driver med innovasjon hver eneste dag.

Byer som vil bli smarte arbeider for at innovatører får tilgang til tilrettelagte data. En innovatør i denne sammenhengen kan være så mangt: Det kan være en programmeringskyndig innbygger (civic hacker på engelsk) som vil lage noe kommunen ikke kan prioritere å lage selv. Det kan være en bedrift som kan lage bedre produkter og tjenester ved å bruke offentlige data. Det kan også være en utvikler i som arbeider med å effektivisere en tjeneste i kommunen. Uansett rolle er et sentralt mål for åpne data å effektivisere eller avlaste kommunens – og dermed også skattebetalernes – utgifter.

I dag “soft-lanserer” Fredrikstad kommune en portal for åpne data. Den har garantert små og store feil (f.eks. tekniske feil, brukervennlighetsfeil, manglende data eller metadata), men gitt kompleksiteten ved en slik portal er det så godt som umulig å unngå feil. Vi tror portalen kan bli bedre med brukernes tilbakemeldinger, og vi tror det er viktig å skape fokus på og bruk av åpne data.

Men hva er “data” i denne sammenhengen, lurer du kanskje på? Jo, vi snakker egentlig om to typer data. Statiske datasett og datastrømmer.

Statiske datasett er typisk basert på en viss tidsperiode eller en oversikt som ikke skal endres i ettertid. Det kanskje enkleste datasettet er kanskje Skolerute for Fredrikstad, et enkelt dokument med oversikt over når det er ferie i skoleåret. Et regnskap kan være et datasett, det kan også en oversikt over minnesmerker eller parkeringsplasser.

Datastrømmer er typisk data som genereres av sensorer. Du har sikkert sett sykkeltellerne i gågata? Dersom de er koblet til Internett kan de sende en data i sanntid om forbipasseringer. Slike data kalles gjerne en datastrøm. I dataportalen kan du nå også finne såkalte IoT (Internet og Things”) data fra sensorer i Fredrikstad. IT-avdelingen har også satt opp en grafisk fremstilling av data fra sensorer.

Målgruppen for portalen er i første rekke de som bruker data til å bygge noe med (utviklere og innovatører), men portalen gjør det også mulig for ikke-datakyndige å utforske de fleste av datasettene.

Det begynner å nærme seg jul, så det er naturlig å lage ønskelister. Ønskelisten for denne portalen er:

  1. At noen bruker være data for å lage noe nyttig, lønnsomt, interessant eller gøy. Vi legger gjerne ut lenke til noe du har laget!
  2. At andre virksomheter enn kommunens gir oss datasett vi kan legge ut på portalen (det kan være statlige, private, og andre, så lenge det er data som er relevante for Fredrikstad
  3. At de som bruker portalen gir oss tilbakemeldinger om noe vi kan forbedre

 

Legg gjerne tilbakemeldinger som kommentar under denne bloggposten, så blir det enklere for alle å se hva som allerede er rapportert.

Da gjenstår det bare å oppfordre til å sjekke ut portalen: Åpne data i Fredrikstad

Takk til Geir Anker i Geomatikk-avdelingen og Jørgen Bakke Pedersen i IT-avdelingen for samarbeidet!

Tok turen til Hønefoss i dag, for å sjekke ut #Hack4no, landets største hackathon, som arrangeres hvert år av Kartverket.

En «hackathon» er et treff over flere dager der idémakere, designere, dataanalytikere og programmerere kommer sammen for å lage noe gøy, nyttig eller lønnsomt basert på åpne data.

For de voksne starter det hele med at dataeiere presenterer hva slags data  de tilby i korthet (en «pitch»). Deretter er det pitcher fra de som har lyst til å få med noen på å lage noe – hva de vil lage og hvilke typer folk de trenger å få med på laget. Så hackes det hardt i to dager, før vinnere kåres og premier deles ut.

For barna er det lek og læring som står på programmet, med kurs og konkurranser i temaer som «Hvordan bli en god YouTuber», «Hvordan ta og bruke flyfoto med heliumballong, programmering og sensor- og robotbygging.

Jeg dro oppover for å se litt på forholdene og finne ut hvordan Fredrikstad kan bidra og dra nytte av en mulig deltakelse på neste års arrangement. Hvilke data kan vi tilby, og/eller hvilke utfordringer kan vi gi innovatørene som kommer? Og kanskje vi kan inspirere noen teknofrelste Fredrikstadbarn, -ungdom og voksne til å bli med?

I tillegg til et 10-talls statlige etater og noen private, var to kommuner tilstede: Ringerike og Tromsø. Kun Ringerike stilte med egne datasett (og et imponerende team datahjelpere), mens begge kommuner hadde utfordringspitch. De var til gjengjeld neste like: Hvordan kan vi bruk data til å få innbyggerne våre til å reise grønnere og redusere køer og utslipp. 

Med nesten 700 deltakere er kapasiteten på #Hack4no stort sett sprengt, så en mulighet er jo å vurdere om ikke Fredrikstad i samarbeid med andre kommuner og Kartverket kan lage en #Hack4kommuner. Flere byer har lansert egne dataportaler (Fredrikstad tar sikte på å lansere en første versjon før jul), så neste logiske steg er å engasjere innovatører i både det offentlige, akademia, næringsliv og i samfunnet for øvrig, i å lage tjenester som gjør samfunnet smartere.

Har du innspill eller spørsmål? Ta gjerne kontakt med gard@fredrikstad.kommune.no

Bildegalleri

 

I henhold til strategien for Smart Fredrikstad skal det opprettes en «Smart Fredrikstad Innovation Lab». Det blir et lokale – helst i sentrum – der vi kan vise frem smartbyløsninger og –prosjekter som finnes i Fredrikstad – uavhengig av om de har opprinnelse i kommunen, næringslivet, akademia eller samfunnsliv. Det blir også et sted innbyggerne kan lære mer eller bidra og gjerne med arbeidsplasser der folk kan sitte samme og jobbe på felles prosjekter, og gjerne være en uformell møtearena.

Flere byer i Europa har opprettet lignende labber, ofte i tilknytning til teknologi- og startup-miljøer, se gjerne de i København, Malaga eller Antwerpen.

Den smarte byen skaper vi sammen. Håpet er at vi også kan skape smartbylabben sammen, at det ikke bare blir en lab, men et miljø som består av beslektede, tilgrensende og overlappende miljøer.

Vi inviterer derfor til sonderingsmøte om et slikt miljø/lokale på Rådhuset onsdag 19. september kl. 14 (vær presis, jeg må hente alle inn som én gruppe).

Møtet skal forsøke å finne svar på følgende:

  • Hvilke aktører kan være interessert i en slik samlokalisering, evt. delvis samlokalisering (f.eks. arbeidsplass der 1-5 dager i uka)?
  • Hvilke aktører har hvilke idéer/behov/ønsker?
  • Hvilke aktører kan bidra med hva?
  • Hvilken tematisk eller faglig avgrensing bør et slikt miljø ha?
  • Hvilke aktører – som evt. ikke er tilstede på møte – bør kontaktes/inviteres i etterhånd?

Følgende aktører er blitt identifisert som mulige interessenter, og vil få invitasjon direkte via e-post:

Næringsliv:
Hackstad, Blenderkollektivet, Cityplan, Fredrikstad Energi, Østfold Energi, Drivhuset, Smart Innovation Norway, Ryen Eiendom, OBOS, NxTech, Sweco, Norconsult, Dignio, Atea, Eker Design, Værste, Multiconsult, Comlight, Rambøll, COWI, Sensio, Jotne, Arca Nova

Stat:
Vegvesenet, Høgskolen i Østfold, BaneNOR,

Kommune:
IT, Teknisk Drift, Borg Havn, Næring, Byutvikling

Samfunnsliv/organisasjoner/annet:
Visit Freikstad og Hvaler / Gamlebyen Living Lab, Kodeklubben, Norsk senter for sirkulærøkonomi, Østfoldforskning, Fredrikstad Næringsforening, Sentrumsforeningen

Dersom du/din virksomhet vil være med på møtet send en e-post til gard@fredrikstad.kommune.no. Dersom du oppdaget møtet for sent, eller ikke kan stille, men har innspill, ta også gjerne kontakt i etterkant.  Ta også gjerne kontakt i forkant om du har spørsmål.

Fredrikstad satser på å være først ut i Norge med en slik lab. Det kan bli spennende 🙂

Fredrikstad har ambisjoner om å bli en smart by, hva betyr dette for oss som innbyggere i Fredrikstad?

Skrevet av: Erlend Øverby

Bilde av: Walter Schøffthaler

Fredrikstad har ambisjoner om å bli en smart by, hva betyr dette for oss som innbyggere i Fredrikstad? Kom på kulturnatt og få en «smakebit».

En av de viktigste komponentene i en smart by er data, og bruk og sammenstilling av data. Utgangspunktet for mye av dataene kommer fra sensorer som måler og registrerer forskjellige aspekter av hva som foregår i byen – disse sensorene og data de sender går ofte under betegnelsen IoT (Internet of Things). Det er derfor en sammenheng mellom IoT og smart by utviklingen.

IoT sensorer kommer i mange forskjellige varianter fra registrering av temperatur/forurensning/trafikk, til hvor det står biler parkert – det finnes i dag sensorer for nesten alt mulig.

Smart by er å utnytte seg av data fra alle sensorer og andre datakilder og sette denne informasjonen sammen til kunnskap som brukes for å styre og utvikle byen. Ideen er at jo mer vi vet om hva som foregår i byen, jo lettere er det å lage tjenester som møter behovene til de som bruker byen. Vi snakker ofte om systemer av systemer av systemer som samarbeider.

Skal en by bli smart må vi kople brukere og data fra mange forskjellige områder. Av områder med egne systemer som må koples sammen i en smart by finner vi smarte bygg, intelligente trafikk løsninger, smarte strømnett, smart avfallshåndtering, smart energiforvaltning, smart sikkerhet, smart forvaltning av vann, smart kloakk, miljø osv osv. Alt vi har og gjør i en by med «smart» foran.

Når vi kopler sammen informasjon fra alle systemene og områdene som finnes i en by – vil vi få en smartere by. I prinsippet kan vi si at det som gjør en smart by er tilgang til data fra alt som foregår i byen.

Når vi har disse dataene og alle systemene deler data, vil det bli lettere å utvikle byen slik at denne blir bedre for de som bruker byen. Det vil også bli lettere å utnytte begrensede ressurser på en god måte.

En smart by er en blanding av bærekraft og teknologi. Målet med en smart by er å sikre alle gode og trygge omgivelser, med rent vann, ren luft, effektiv transport, effektiv avfallshåntering og gode bomiljø mm.

Hva betyr dette for meg som innbygger i Fredrikstad, hvordan kan jeg utnytte den infrastruktur som finnes?

For å gi alle en mulighet til å bedre forstå hva IoT og smart by er det viktig å avmystifisere kompleksiteten bak alt dette.

Vi tenker derfor å holde en egen kodeklubb for voksne (og barn) i løpet av året hvor vi ser hvordan vi kan utvikle enkle sensorer og sende data fra disse over LORAWAN nettet som er etablert i Fredrikstad. Vi kommer også til å se hvordan vi kan få tilgang til disse dataene fra kommunens IT systemer, og hvordan det er mulig å kople data fra flere datakilder.

Som en smakebit vil vi under kulturnatt 2018 gi alle som har lyst mulighet til å lage egne IoT løsninger.

Du vil også få mulighet til å test 3D printing og prøve deg på vår «sphero bane».

 

Med vennlig hilsen,

Erlend Øverby
Kodeklubben Fredrikstad

20. juni møttes prosjektgruppen for Smart Østfold i Moss. Fra venstre: Ole Gabrielsen (Moss), Astrid Stranda Hoff (Indre Østfold/Eidsberg), Marie Moksness (Sarpsborg), Martin Vik (Halden), Anders Aagaard Sørby (Østfold fylkeskommune), Gard Jenssen (Fredrikstad), Odd Ruud (Moss).

Noen møter er viktigere enn andre. Er det én ting jeg har lært meg i løpet av de fire årene jeg har holdt på med smart city som tema, så er hvor avgjørende det er at byer/kommuner samarbeider tett. Spesielt er det viktig å samarbeide som standarder, men også om løsninger. Dessuten er det god grunn til å fordele arbeid, slik at ikke alt for mange bruker tid å krefter på å gjøre det samme.

Hvorfor er samarbeid om standarder viktig?
Det er en fordel at toget mellom Oslo og Gøteborg slipper å skifte understell på grensen pga. forskjellig bredde på skinnegangen. Eller at vi kan bruke medbrakt støpsel i kontakten når vi skal lade telefonen på ferie. Ta en tur til England eller USA, så merker du fort hvor irriterende det er når ikke andre bruker samme standard.

99% av alle smartbyløsninger trenger tilrettelagte data, mens mindre enn én prosent av de data vi har faktisk er tilrettelagte. Og det hjelper ikke om Fredrikstad tilrettelegger sine data på én måte, mens andre byer gjør det på helt andre måter. Derfor er vi avhengig av å samarbeide om å standardisere, slik at en løsning som fungerer i én kommune, vil fungere i alle kommuner. Dette er hovedprinsippet til det internasjonale nettverket Open & Agile Smart Cities (OASC), der Fredrikstad ble medlem i fjor. Målet må være at det som fungerer i Fredrikstad også vil fungere i andre Østfold-byer, i alle norske byer, og i alle verdens byer.

Ved å være tidlig ut med standardiseringssamarbeid, tror jeg byene i Østfold vil skape seg både en næringsfordel og en produktivitetsfordel: Det blir lettere for bedrifter i Østfold å komme tidlig ut på markedet (nasjonalt og internasjonalt) med løsninger, og tilfanget av mulige løsninger kommunen kan ta i bruk blir større. Men vi har en laaaang vei å gå; det er ikke en triviell oppgave å standardisere og tilrettelegg data. Og motivasjonen kan det være så som så med, fordi gevinsten av arbeidet ligger godt frem i tid.

Hvorfor er samarbeid om løsninger viktige?
Samarbeidet om ny helsevakt mellom Fredrikstad, Hvaler, Råde og Våler er et godt eksempel på et smart kommune-samarbeid. Mange krysser kommunegrenser både i dagligliv og arbeidsliv. Enkeltpersoner eller bedrifter, som brukere av tjenester, bør ikke måtte forholde seg til kommunegrenser i de fleste av sine gjøremål. Derfor må smartbyløsninger legges opp tilsvarende. Forskjellige apper for parkering eller kollektivtransport bør fungere i forskjellige kommuner, snarere enn at alle må ha forskjellige apper i forskjellige kommuner, eller at det offentlige lager én app som skal fungere over alt. Konkurranse fører til innovasjon.

Dobbeltarbeid bør unngås om det ikke har en hensikt
Mange av kommunenes anskaffelser de neste årene kommer til å dreie seg om smarte løsninger. Det vil kreve mye tid. kompetanse og ressurser. Dersom 400 norske kommuner skal anskaffe smarte lysstolper (altså multifunksjon-lysstolper som for eksempel skal bruke mindre energi, gir bedre lys, gir lys bare når noen er i nærheten, kan oppdage om en parkeringsplass er ledig, være sendestasjon for WiFi, osv.), krever det mye oversikt over marked, teknologi. Det er neppe god økonomi om 400 tekniske etater gjør samme utrednings- og anskaffelsesjobb. Det minsker også sjansen for standardisering. Samtidig bør vi unngår at én kommune gjør valget for alle 400 – da er risken stor for at vi ikke får de riktige stolpene, og at kommunene blir bundet opp i lukket teknolgi.

Smart Østfold
Kommunene i Østfold ved rådmannsutvalget har nå satt i gang et forstudie or Smart Østfold, og første møte var i går. De smartbyansvarlige i rådmannsutvalgets medlemmers kommuner, samt fylkeskommunen møttes i Moss i går (se bildet), for å planlegge forstudiet. Dette er et arbeid jeg ser enormt frem til – og tar jeg ikke feil er Østfold første fylke som tar et slikt initiativ.

Har du idéer eller innspill til hvordan Østfold kan bli Norges smarteste fylke? Legg igjen en kommentar på Facebooksiden til Smart Fredrikstad eller send meg en e-post (gard@fredrikstad.kommune.no)

Skolelever med iPad

Arbeidsdagen i dag startet med å presentere Smart Fredrikstad for ledergruppa i seksjon Utdanning og oppvekst, med kommunalsjef Arne Rekdal Olsen i spissen. Fra jobber i departement og EU er jeg vant til at smartby defineres relativ snevert (mobilitet, energi og IKT), mens de fleste byer etter hvert synes å være enige om at smartby gjelder alle virksomhetsområder i en kommune – dermed også utdanning og oppvekst.

Det er ikke alltid innlysende hva smart city har med ethvert virksomhetsområde å gjøre, men heldigvis hadde jeg i dette tilfellet «juksa litt». I stedet for å kjøre en generell presentasjon av Smart Fredrikstad, valgte jeg i dette møte å bruke en presentasjon jeg laget som oppgave i forbindelse jobbintervjuet i april. Oppgaven var å si noe om hvordan Smart Fredrikstad kan bidra til å øke kompetansen om smartby i Fredrikstad-samfunnet.

Utgangspunktet mitt er at dersom en by skal bli smart, er vi avhengig av at «smart» er et begrep alle har en felles forståelse av (at det ikke simpelthen er synonymt med lurt eller intelligent). I tillegg hjelper det om både barn og voksne ser eksempler på smartbyløsninger og gjerne får mulighet til å være med i prosjekter. Det er blitt et slags mantra at en smart by må skapes i et «kvadruppel helix-samarbeid». Det betyr at alle fire samfunnsområder arbeider sammen: De offentlige, næringslivet, akademia og samfunnsliv (organisasjoner og innbyggere). Dette er også førende for Smat Fredrikstad.

Næringsutvikling (les: å skape flere arbeidsplasser) er en av de viktigste driverne for Smart Fredrikstad-programmet. Smartbyløsninger kan bli en viktig eksportartikkel for Fredrikstad-selskaper, både nasjonalt og internasjonalt. Å lære bort smartby til byens elever, og ikke minst å engasjere dem i praktiske prosjekter, der de for eksempel får praktisk erfaring med IoT (tingenes internett), tror jeg derfor er vel verdt å bruke tid på. Håper derfor å slippe til i noen av byens klasserom fremover, og har så vidt også begynt å snakke med Kodeklubben Rødsmyra, ved Erlend Øverby. Kanskje har vi fremtidige smartbygründere og -innovatører i byens klasserom? Og kanskje vi skulle hatt kodeklubber for (godt) voksne også?

Har du idéer til hvordan vi kan bygge opp kompetanse på smart city og IoT i Fredrikstad? Ta gjerne kontakt med gard@fredrikstad.kommune.no 🙂