Hei igjen, og takk for sist 🙂

Den siste måneden har vi hatt to innspillsworkshops i regi av Smart Fredrikstad-programmet der vi har spurt deltakere fra både samfunnsliv, næringsliv, akademia og det offentlige om hva de tenker om følgende:

  1. Fredrikstads profil: Hva tenker dere er Fredrikstads muligheter og utfordringer som smartby?
  2. Deltakere: Er det noen som burde vært her, men som ikke er her i dag?
  3. Modell: Ta utganspunkt i modellen som ble presentert for Smart Fredrikstad (en kvadruppel helix-nettverkmodell), har du noen innspill/endringer/kommentarer til denne?

Vi setter stor pris på alle som har tatt av sin tid for å bidra. Vi har fått inn mange verdifulle innspill som vi vil legge til grunn når vi foreslår aktiviteter for Smart Fredrikstad-nettverket fremover.

Hvis vi ser på hvilke styrker Fredrikstad har som by, som vi kan bygge videre på, nevnte deltakerne en tydelig identitet ved det å være fra Fredrikstad og stolthet over byen. Videre ble  de pågående endringene næringsliv og bysentrum nevnt, og at dette er en mulighet til å introdusere en «smart» tankegang og arbeidsmetode mellom næringsliv og kommunen, som i sin tur kan resultere i økt inkludering av samfunnsliv og akademia. Elva ble også nevnt som en styrke i forhold til aktivitet og nyvinning. Mange innspill fremholdt at Fredrikstad har kommet langt innenfor sirkulærøkonomi og har etablerte kunnskapsklynger som kan utnyttes.

En gruppe trakk fram det lokale byråkratiet som en hindring, og ønsket desentralisering av beslutninger der det er mulig og naturlig. Representanter fra næringslivet understreket viktigheten av at alle må «snakke samme språk», og at en utfordring ofte er ulike forventninger og mål mellom partene.

Et innspill fra workshoppene som gikk igjen gjaldt forventningene til kommunen og deres interne prosesser. Noen trakk fram at kommunen til tider er for silobasert. Det ble stilt spørsmål om samarbeid både internt i kommunen og eksternt med andre aktører. Dette gjør det vanskeligere å hente ut de gevinstene som kanskje hadde vært mulig. Det er forståelse for at kommunen ikke har god økonomi, og derfor må prioritere. Samtidig er det noen forventninger til at kommunen i større grad skal gjennomføre initiativer og samarbeide med eksterne aktører. Spørsmålet da er hvordan den enkelte kan bidra til økt samarbeid? En del av «smart»-tankegangen er å arbeide annerledes sammen, og dette er ikke alltid så enkelt. En idé som ble luftet er å starte i det små med noen få prosjekter og gjennom disse lære hvordan vi skal samskape på andre områder.

Mot slutten av workshoppene sendte vi rundt et spørreskjema der vi kartla hvem som kunne tenke seg å bidra til Smart Fredrikstad-nettverket videre, og innenfor hvilke områder folk kan være interessert i å bidra. Her var det overraskende positive svar – henholdsvis 78% og 84% oppga at de helt sikkert eller kanskje vil være med videre (det var 23 deltagere på første workshop, og 24 deltagere på andre workshop). Mitt inntrykk av byen Fredrikstad så langt er at den har mange engasjerte og flinke folk som gjerne vil bidra, men at det foreløpig ikke er noen åpenbare samarbeidsplattformer som inkluderer både næringsliv, samfunnsliv, akademia og det offentlige. Det vil derfor være Smart Fredrikstad-nettverket hovedoppgave å skape dette – men vi vet ikke helt hvordan. Det er mange eksempler på lignende forsøk både i Norge, Danmark og i resten av verden, hvor resultatene er varierende. Erfaringene så langt viser at det er viktig at følgende faktorer er på plass:

  • En felles utfordring: Hvis man finner noe som engasjerer alle involverte øker sjansen for suksess
  • Lokale myndigheter må støtte initiativet
  • Samarbeidsformen må tilpasses byens styrker og svakheter
  • Kommunikasjon er viktig for å sikre motivasjon og støtte fra omgivelsene
  • Man må være forberedt på at endringer er regelen, og ikke unntaket
  • Målkonflikter vil forekomme, og man må være forberedt på dette

Dette virker kanskje som selvfølgeligheter, men det viser seg at vi gang på gang unngår å følge disse «levereglene» når det gjelder «åpen innovasjon», som er en prosess hvor flere aktører er involverte for å sammen skape resultater. Den gode nyheten når man leser resultater fra tidligere samarbeid basert på kvadruppel helix, er at det har ført til økt kunnskapsoverføring og innovasjon – så det nytter. Hovedutfordringen med å få dette til å fungere er som oftest å endre folks vaner og arbeidsprosesser. Hvordan vi skal gjøre dette i Fredrikstad er fremdeles noe vi tenker på. Kanskje er det mulig å «styre» hvordan vi jobber sammen ved å stille krav til samarbeid basert på kvadruppel helix- modellen ved f.eks. å utlyse midler? Vi kommer i tiden fremover til å teste ulike tiltak for å oppnå økt innovasjon som et resultat av Smart Fredrikstad-arbeide, og vi håper at dere holder ut med oss i prosessen og blir med når det gir mening for den enkelte.

Til sist vil jeg gjerne invitere folk til å kommentere og komme med innspill/innsigelser på det jeg har skrevet. Dette er kun mine tanker rundt innspillsrundene, og det kan jo være at du har noen andre tanker eller oppfatninger av hvordan det henger sammen – så del gjerne med oss 🙂

Vi tales ved,

Therese (tfigen@dtu.dk)

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.