“99% av alle smartbyløsninger trenger tilrettelagte data, men mindre enn én prosent av alle smartbydata er tilrettelagte”

Jeg har arbeidet med smart city som tema i snart fem år, og dette er inntrykket jeg har. Det er ikke en forskningsbasert påstand, og kanskje står det litt bedre eller litt verre til i virkeligheten.

Men det finnes vel nok av data, tenker du kanskje. Jo, mer enn nok, men nøkkelordet her er “tilrettelagt”. En innovatør eller utvikler som skal lage smartbyløsninger basert på data kan sammenlignes med et barn som skal bygge med Lego.

Tenk deg at du sitter foran en stor kasse med Legobrikker. Uansett hvilket Legosett brikkene opprinnelig kom fra, kan de alle bygges sammen. Dette er fordi de er basert på samme standard. Du kan starte med å ville bygge en bil, og ende opp med å lage et romskip. Legobyggende barn driver med innovasjon hver eneste dag.

Byer som vil bli smarte arbeider for at innovatører får tilgang til tilrettelagte data. En innovatør i denne sammenhengen kan være så mangt: Det kan være en programmeringskyndig innbygger (civic hacker på engelsk) som vil lage noe kommunen ikke kan prioritere å lage selv. Det kan være en bedrift som kan lage bedre produkter og tjenester ved å bruke offentlige data. Det kan også være en utvikler i som arbeider med å effektivisere en tjeneste i kommunen. Uansett rolle er et sentralt mål for åpne data å effektivisere eller avlaste kommunens – og dermed også skattebetalernes – utgifter.

I dag “soft-lanserer” Fredrikstad kommune en portal for åpne data. Den har garantert små og store feil (f.eks. tekniske feil, brukervennlighetsfeil, manglende data eller metadata), men gitt kompleksiteten ved en slik portal er det så godt som umulig å unngå feil. Vi tror portalen kan bli bedre med brukernes tilbakemeldinger, og vi tror det er viktig å skape fokus på og bruk av åpne data.

Men hva er “data” i denne sammenhengen, lurer du kanskje på? Jo, vi snakker egentlig om to typer data. Statiske datasett og datastrømmer.

Statiske datasett er typisk basert på en viss tidsperiode eller en oversikt som ikke skal endres i ettertid. Det kanskje enkleste datasettet er kanskje Skolerute for Fredrikstad, et enkelt dokument med oversikt over når det er ferie i skoleåret. Et regnskap kan være et datasett, det kan også en oversikt over minnesmerker eller parkeringsplasser.

Datastrømmer er typisk data som genereres av sensorer. Du har sikkert sett sykkeltellerne i gågata? Dersom de er koblet til Internett kan de sende en data i sanntid om forbipasseringer. Slike data kalles gjerne en datastrøm. I dataportalen kan du nå også finne såkalte IoT (Internet og Things”) data fra sensorer i Fredrikstad. IT-avdelingen har også satt opp en grafisk fremstilling av data fra sensorer.

Målgruppen for portalen er i første rekke de som bruker data til å bygge noe med (utviklere og innovatører), men portalen gjør det også mulig for ikke-datakyndige å utforske de fleste av datasettene.

Det begynner å nærme seg jul, så det er naturlig å lage ønskelister. Ønskelisten for denne portalen er:

  1. At noen bruker være data for å lage noe nyttig, lønnsomt, interessant eller gøy. Vi legger gjerne ut lenke til noe du har laget!
  2. At andre virksomheter enn kommunens gir oss datasett vi kan legge ut på portalen (det kan være statlige, private, og andre, så lenge det er data som er relevante for Fredrikstad
  3. At de som bruker portalen gir oss tilbakemeldinger om noe vi kan forbedre

 

Legg gjerne tilbakemeldinger som kommentar under denne bloggposten, så blir det enklere for alle å se hva som allerede er rapportert.

Da gjenstår det bare å oppfordre til å sjekke ut portalen: Åpne data i Fredrikstad

Takk til Geir Anker i Geomatikk-avdelingen og Jørgen Bakke Pedersen i IT-avdelingen for samarbeidet!

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.